Brunvatne, R.
Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten
358 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006. Pris NOK 325
ISBN 82-05-35077-9
De fleste leger og annet helsepersonell i Norge møter nå flyktninger og asylsøkere i sitt arbeid. Reidun Brunvatne er en lege med mange års erfaring fra helsearbeid med pasienter med flyktningbakgrunn. Hun har nå skrevet en omfattende håndbok for helsepersonell i primærhelsetjenesten. Den er også ment å dekke et behov for spesialisthelsetjenesten og for annet personell som arbeider med flyktninger samt for studenter innen disse fagene. Det er ingen illustrasjoner i boken, men den er oversiktlig og lett å finne frem i. Spesielt nyttig er det at alle kapitlene avsluttes med en oppsummering og et avsnitt om fremtidige utfordringer.
Det er hele 22 kapitler, som blant annet omfatter følgende temaer: det kliniske møtet med flyktningen, samarbeid med tolk, smittevern og andre somatiske utfordringer, helsemessige konsekvenser av krig, tortur og andre ekstreme traumer, eksil- og fattigdomsproblematikk, kjønnsroller, familieplanlegging og svangerskapsomsorg, tannhelse, helsetjenestens utfordringer i forhold til disse pasientgruppene samt helsefremmende og forebyggende arbeid. Forfatteren beskriver også en samtalemetode hun selv har hatt god erfaring med i primærhelsetjenestens første møte med nyankomne flyktninger i kommunen. Det hele avsluttes med en nyttig oversikt over trygderettigheter, helseerklæringer, kompetansesentre samt offentlige dokumenter og internasjonale konvensjoner.
Det ligger åpenbart et betydelig arbeid bak. Én enkelt forfatter har på en imponerende måtte klart å integrere egne kliniske erfaringer med tilgjengelig litteratur, retningslinjer og lovverk. Hennes ønske om å inkludere alle relevante aspekter og områder og dessuten gjøre formidlingen mest mulig forskningsbasert representerer imidlertid også en viss begrensing. Det er umulig å dekke alle områdene på en like fyldig og forskningsbasert måte, spesielt interesserte lesere må nok konsultere annen litteratur i tillegg. Dette kan i noen sammenhenger begrense verdien som akademisk lærebok, selv om den vil være svært relevant i de fleste helsefaglige utdanninger. Jeg har selv allerede hatt stor nytte av den i undervisningen av leger i primærhelsetjenesten. Som håndbok og oppslagsbok er den et funn og vil dekke et stort behov. Den bør få stor utbredelse på fastlegekontorer og helsestasjoner og blant de andre målgruppene som forfatteren har skrevet for. Det vil være et behov for regelmessig oppdatering for å gjøre Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten godt egnet som håndbok i årene fremover, og jeg håper at forfatteren og forlaget tar denne utfordringen!
