Peterson, M.
Du tror du vet alt
Dokumentarroman. 160 s. Kolbotn: Ganesa forlag, 2007. Pris NOK 228
ISBN 978-82-7895-046-3
Dette er en fortelling om hvordan en datter opplever at mor får Alzheimers demens. Det er ingen lærebok, men en inngående beskrivelse av hva som skjer i sykdommens ulike faser fra de første symptomer opptrer til pasienten dør. Boken er intens og forfatteren går rett på sak – uten omsvøp og uten å legge skjul på hvordan hun føler det når den demente moren uten finfølelse, takt og empati sårer henne og skjeller henne ut. Mor er en sterk og selvstendig kvinne med tre barn. Hun har hatt et tøft liv og alltid lagt vekt på betydningen av å klare seg selv, også etter hun ble skilt og barna ennå var små. Datteren som forteller og beskriver dramaet som oppstår mellom de to når sykdommen rammer, vokste opp med den fraskilte faren. De to hovedpersonene har hatt et noe distansert forhold til hverandre, i alle fall har det ikke vært et forhold preget av emosjonell nærhet. Denne bakgrunnen må leseren ha i tankene når dramaet skrider frem. Mor preges av betydelige språkproblemer, først motoriske, senere også sensoriske, og selvsagt av en økende glemsomhet og problemer med å holde orden på seg selv og sitt liv. Hun er samtidig og stadig avvisende til å motta hjelp. Og når døtrene nærmest ser seg nødt til å tvangsinnlegge henne på sykehjem, protesterer hun heftig på at hun må flytte fra sin egen leilighet.
Det oppstår selvfølgelig konflikter i fleng mellom datter og mor. Svensk presse har omtalt dette som en både morsom, godt skrevet og dramatisk bok som berører leseren sterkt. Jeg sier meg enig i at den er både godt skrevet og berører en, men morsom er den ikke. Forfatteren har klart å være analytisk og samtidig ærlig, slik at pårørende som har vært i samme situasjon, helt sikkert vil kjenne seg igjen. Alzheimers demens er en sykdom som gjør noe med en, enten man er pårørende eller helsepersonell som omgår disse pasientene daglig. Forfatteren gir en god beskrivelse av forløpet. Sykdommens progrediering kan ikke uten videre beskrives som om det kun går nedover, selv om det naturligvis gjør det. Hun bruker begrepet spiral, og det er nettopp slik det er, det går litt frem og litt tilbake. Det finnes situasjoner hvor pasienten er aldeles ute av kontroll, for så noen dager senere å vise seg klar og ordnet.
Boken kan anbefales på det varmeste til pårørende av pasienter som har demens og til helsepersonell som omgås slike pasienter. Men den burde vært tvungen lesing for byråkrater og politikere som bestemmer hvordan fremtidens eldreomsorg skal se ut her til lands.
