Jon Henrik Laake hefter seg ved en mellomtittel i intervjuet med Ellisiv Mathiesen i Tidsskriftet nr. 6/2007 (1). Mathiesen, som er spesialist i nevrologi og var leder i Norsk nevrologisk forening i 2004 – 05, ble intervjuet i forbindelse med oppstarten av Tidsskriftets temaserie om hjerneslag (2).
Mellomtitler i intervjuer er et redaksjonelt anliggende og kan inneholde spissformuleringer som skal fungere som et blikkfang, slik som i dette tilfellet. Hvis man leser hva Mathiesen faktisk uttaler, er det ikke grunnlag for å konkludere med at «norske nevrologer nå hevder at «hjernen tilhører nevrologene»». I intervjuet understreker Mathiesen at nevrologer har en sentral plass innen diagnostikk og akuttbehandling av hjerneslag og poengterer samtidig betydningen av samarbeid mellom ulike spesialister og yrkesgrupper.
Det er ingen hemmelighet at det råder motsetninger innad i profesjonen når det gjelder organisering av fagfeltet hjerneslagsykdommer i Norge (3, 4). Forekomsten av hjerneslag er økende, og akutt hjerneslag og følgetilstander etter slag representerer en stor utfordring for helsevesen, pasienter og pårørende. Skal pasientgruppen få best mulig behandling, kreves dialog og samhandling på tvers av medisinske spesialiteter, finansieringssystemer og forvaltningsnivåer (2). Tidsskriftet har med temaserien om hjerneslag ønsket å synliggjøre felles utfordringer, snarere enn å nøre opp under «revirholdninger».
