Wellens, HJJ
Conover, M.
The ECG in emergency decision making
2. utg. 281 s, tab, ill. St. Louis, MO: Saunders Elsevier, 2006. Pris USD 43
ISBN 978-1-4160-0259-8
Dette er boken for den som vil imponere med sine EKG-kunnskaper – og utnytte dem i praktisk medisin! Det finnes mange gode og lekkert illustrerte innføringsbøker om EKG. Indremedisinere flest leser én bok, tar ett EKG-kurs, og siden gjør man som best man kan med et beskjedent ambisjonsnivå. Hein Wellens er en guru i internasjonal elektrokardiologi, og han gjentok nylig på møte i Oslo at vi kan hente mye mer informasjon ut fra EKG enn det som vanligvis gjøres, og at klinikere, særlig i akuttmedisin, er tjent med å høyne EKG-kunnskapene sine. Det er utgangspunktet for denne boken. Her er en fantastisk samling pedagogiske eksempler der Wellens og sykepleieren Mary Conover (som har skrevet flere EKG-bøker) viser frem EKG-analysen, enten til handling eller til intens ekspektasjon. Dette er allsidige eksempler fra livet i akuttmottak og hjerteovervåkingsavdeling, og mange vil finne svar på spørsmål de kanskje aldri har våget å stille.
Mye plass er viet infarkt med ST-hevning (STEMI) og lokalisering av okklusjonen til de enkelte koronararteriene. Forfatterne trekker frem aVR og v4R som særlig nyttige avledninger. Her er påminnelse om at stenose i hovedstamme eller proksimalt i fremre venstre koronararterie (LAD) kan med relativt moderate forandringer presenteres som infarkt uten ST-hevning. Også kapitlene om blokk og takykardier er spekket med praktisk nyttig og forståelig informasjon. Hyperkalemi, digitalisoverdose, lungeembolisme og akutte pacemakerproblemer er viet egne kapitler.
Hvert kapittel innledes med en tekstboks med stikkord om det vesentlige i akuttsituasjonen. Som oppslagsbok er det greit å finne frem.
Skjønnhetspletter finnes i denne, som i enhver lærebok. Carotistrykk, som de argumenterer for økt bruk av, stimulerer ikke vagus ved å øke blodtrykket, men presset på åreveggen simulerer blodtrykksøkning og manøveren bremser ved hjelp av vagusimpulsdanningen og ledningen i hjertet og senker blodtrykket. Verapamil intravenøst mot supraventrikulær takykardi (SVT) virker best gitt som bolus fremfor langsomt, som boken anbefaler. I Norge vil vi bruke amiodaron fremfor prokainamid ved ventrikkeltakykardi, og jeg savner anbefaling av aktivt kull ved digitalisoverdosering. Alt i alt ligger likevel behandlingsrådene nært opp til våre.
Boken passer som oppslagsverk på alle hjerteovervåkingsavdelinger. De erfarne kardiologene vil ha størst glede av den, og få vil unngå å snappe opp viktige små knep. Assistentleger på vakt kan utnytte boken for å imponere på morgenmøtet neste dag. For en underviser er eksemplene fornemme, selv om svart-hvite-EKG i 25 mm/s registreringer gjør mer for innholdet enn estetikken.
