Kvalem, IL
Wichstrøm, L
Ung i Norge
Psykososiale utfordringer. 197 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Akademisk, 2007. Pris NOK 298
ISBN 978-82-02-26288-4
Kunnskapen om unges liv og helse kan ofte synes å være mytepreget, overfladisk og foreldet. Det er derfor verdt å merke seg at Ungdomsforskningsmiljøet ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) med Ung i Norge – Psykososiale utfordringer, har levert enda en forskningsbasert rapport. Det er også verdt å merke seg en annen bok, med tittelen Ung i Norge – skole, kjønn og fritid, fra samme forskningsmiljø og som forlaget utgir parallelt.
Boken om psykososiale utfordringer retter seg mot alle som arbeider med ungdom. Den bygger på Ung i Norge-undersøkelsene fra 1992 og 2002. Resultatene synes å være representative både fordi 12 000 elever utvalgt fra et slags «Mini-Norge», har svart og fordi svarprosentene er henholdsvis 97 og 92. Tiårsspennet gir forskerne mulighet til å peke på utviklingstrekk.
Fremstillingen er tredelt: Utvikling hos 13 – 19 år gamle, internaliserende vansker og eksternaliserende vansker. Hvert kapittel består av en dominerende teoretisk del, en mindre resultatdel, som i noen kapitler mangler, og en kort gjennomgang av praktiske implikasjoner. Tekstene er stort sett lettlest med få, men velvalgte og illustrerende figurer og tabeller. Innhold i kapitlene er tydelig farget av forfatterne. Forfatterne kunne av den grunn med fordel vært presentert for leserne, noe som ikke er tilfelle.
Grepene som er tatt, synes både å være bokens styrke og dens svakhet. Tredelingen er logisk og fremmer formidlingen av resultatene. Kapitlenes oppbygging er jeg mer usikker på. Teorigjennomgangen gir resultatene fra undersøkelsene et verdifullt bakteppe, men fremstår i noen av kapitlene ganske summarisk. De teoretiske bolkene bringer også boken i et dilemma. Når teoriene er såpass dominerende, gir det den preg av å være lærebok. Tiltaksavsnittene forsterker dette inntrykket. Lærebokpreget er imidlertid i konflikt med tittelen og med intensjonen om å være en statusrapport.
Når det er sagt, er det flere kapitler som nettopp på grunn av denne miksen av teori og resultater er interessante. For meg er Lars Wichstrøms kapittel om depresjon og selvmord et godt eksempel på dette. Her leverer han blant annet dokumentasjon på en økning i antall unge med symptomer på alvorlig depresjon i en rekke vestlige land og viser tilsvarende økning i tiårsperioden i Norge (1992/2002; gutter 2,7/7,7 % og jenter 5,7/10,4 %).
Dette er en bok først og fremst for den som er fersk i arbeidet med unge, men den rommer også ny kunnskap som alle som har ansvar for unge i sitt arbeid, vil ha fordel av å kjenne til.
