Elstad, I
Hamran, T.
Sykdom
Nord-Norge før 1940. 550 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 498
ISBN 82-450-0355-7
Ingunn Elstad, sykepleier og magister i filosofi med arbeidssted ved Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø, har sammen med Torunn Hamran ved Universitetet i Tromsø, sykepleier og cand.polit. i samfunnsvitenskap, på grunnlag av mange års arbeid med et omfattende og puslespillaktig prosjekt gitt ut det som er blitt en meget viktig sosial- og medisinhistorisk bok.
Forfatterne har tatt for seg Nord-Norge frem til den annen verdenskrig og satt sykdom og helsetjeneste inn i en samfunnsmessig og kulturell kontekst. Fremstillingen veksler mellom store linjer og detaljer på en virkningsfull måte. Tospaltet tekst og stort bokformat gir plass for et mylder av opplysninger. Noteapparatet og dokumentasjonen er utfyllende og godt. Det er også lagt ned et stort arbeid i å samle illustrasjoner, mest gode fotografier som er gjengitt meget bra og har behørige kildehenvisninger i et eget avsnitt. Kapitlene er lettleste og dels skrevet på bokmål, dels på et nynorsk som av og til skurrer i denne anmelders ører.
Inndelingen av stoffet er logisk og spennende. Første del av boka setter sykdom og helse rett inn i sin sammenheng, med kapitler om sykdomsspekteret, om helseomsorg i hjem og sykehus, og om hvordan tuberkulosen gjorde sitt inntog og kom til å prege store deler av helsearbeidet.
Del to tar for seg en annen del av den nasjonale konteksten, nemlig hvordan norsk helsearbeid ble sterkt preget av kvinners innsats på ulike måter, blant annet gjennom foreningsliv, menighetspleie og misjon. Dette har i Norge hatt særlig betydning og har sannsynligvis hatt mye å si for utviklingen av idealer om likhet og fellesskap i det større perspektiv.
Tredje del dreier seg om utbyggingen av helseinstitusjonene, der selvsagt ikke alle bestandig var enige om alt. Blant annet kunne hver av de engasjerte frivillige organisasjonene ha sterke og egne synspunkter.
Fjerde del er mest sykepleiehistorie fra landsdelen, men også her med sterk vinkling mot konteksten. Bruken av sitater fra primærkilder, folk som forteller, gjør også her stoffet nært og levende.
Del fem heter «Institusjon og samfunn» og ender med et kapittel med den pirrende tittelen «Vitenskapens rasjonalitet og den sentimentale kvinneforeningstone». Nåvel, kvinner var ikke alltid sentimentale og bløtaktige, enn si tilbøyelige til å gjøre avvik fra det rasjonelle og ta menneskelige hensyn. Nidkjære prinsipprytterbestyrerinner på tuberkulosehjem kunne gjøre isolasjonsfølelsen for pasientene enda verre, påpekes det. Men selv om også denne siste delen er meget leseverdig, blant annet gjennom detaljinformasjon og tankevekkende personlige fortellinger, skuffes leserens forventninger om til slutt å finne en oppsummerende og overgripende drøfting og konklusjon – dette elementet blekner selv i det siste kapitlet med den lovende tittelen.
Det er å håpe at boken får stor utbredelse, særlig begrunnet i forfatternes vellykkede sammenknytning av helse, helsearbeid og samfunnsliv generelt. På grunn av det rikholdige og veldokumenterte innholdet i tekst og bilder, kommer jeg til å ha anmeldereksemplaret liggende i høy beredskap for å slå opp i.
