I en kronikk i Aftenposten 12.2. 2007 skriver Jørgen G. Bramness og Fredrik A. Walby at «i årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år», og at «ut fra dette resultatet hadde introduksjonen av de nye antidepressivene en klar folkehelsegevinst» (1). Dette er basert på en norsk studie som nylig er publisert (2). På Folkehelseinstituttets nettside heter det bl.a.: «To ting er nye i denne undersøkelsen: Effekten gjelder ikke bare SSRI-preparatene, men alle nyere antidepressiver og effekten var synlig de første årene etter at midlene ble introdusert» (3). Leder for Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo (SSFF) har ved flere tidligere anledninger gått ut på tilsvarende måte i mediene og hevdet at «ekspertene ikke er i tvil om at denne nedgangen på 30 % har sammenheng med bruken av lykkepiller» (4). Einar Kringlen har imøtegått disse synspunktene i Aftenposten (5).
Nedgangen på 30 % (egentlig 25 %) fra 1988 til 1994 kan umulig skyldes selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), ganske enkelt fordi det første SRRI-preparatet (paroxetin) fikk markedsføringstillatelse i Norge først fra 1.4. 1993 (6). Salget av SSRI-preparater før dette tidspunktet var praktisk talt null. Det er heller ikke riktig at preparatene har hatt en såkalt klar folkehelsegevinst, ettersom sykeligheten i befolkningen utviklet seg i negativ retning etter at midlene ble introdusert på markedet. Tilsvarende gjelder selvmord: På det tidspunkt salget av SSRI-preparater oppnådde et nivå som kunne ha påvirket antall selvmord, dvs. fra og med 1994, økte antall selvmord fra 1994 til 1995 (+ 3,2 %) for så å stabilisere seg (7).
En av forfatterne av den nevnte studien (2) har for øvrig mottatt betaling for foredrag som han har holdt på vegne av legemiddelfirmaer som selger SSRI-preparater. SSFF, der han er ansatt, deltar m.a.o. tilsynelatende aktivt i markedsføringen av disse legemidlene.
