Legeforeningen har nå fått en helhetlig strategi både for medisinsk forskning og for forskerens kår.
Ole M. Sejersted presenterte forskningsrapporten. Foto Lise B. Johannessen
Landsstyret vedtok onsdag 23. mai en handlingsplan for forskning som en oppfølging til Legeforeningens rapport om forskningens kår Mot en ny vår i medisinsk forskning (1 ).
Med dette vedtaket har Legeforeningen nå en forskningsstrategi som dekker hele området.
– Forskning er grunnlaget for utvikling av god helsetjeneste, og medisinsk fagutøvelse er tuftet på forskningsbasert kunnskap, kliniske erfaringer, kommunikasjon, menneskekunnskap og god legeetikk, sa Torunn Janbu, Legeforeningens president i sin innledning. Hun sa videre at det er Legeforeningens ansvar å fremme medisinsk faglig forskningsarbeid gjennom fagmedisinske foreninger, Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) og andre i Legeforeningen.
– Moderne medisin gir mulighet til å løse de store helseproblemene, og vi står overfor fantastiske muligheter, sa Ole M. Sejersted, leder av Legeforeningens forskningsutvalg som står bak rapporten. – Men understreket han, de store spørsmålene om medisinsk forskning krever et forskningspolitisk engasjement fra Legeforeningen, og Legeforeningen bør være en synlig aktør mot den forskningspolitiske agenda.
Torunn Janbu roste utvalget for en godt gjennomarbeidet rapport. – Det er viktig at Legeforeningen nå får det nødvendige fundament for økt satsing på medisinsk forskning, sa hun.
Hun la deretter frem sentralstyrets forslag til handlingsplan. Planen omhandler tre arenaer som det skal arbeides på – både internt, nasjonalt og internasjonalt.
På det interne plan fremheves det bl.a. at de fagmedisinske foreningene må sikres nødvendige ressurser til å rette oppmerksomheten mot forskning innen eget fagfelt og tverrfaglig. Nasjonalt bør Legeforeningen arbeide for at medisinsk forskning forblir et hovedsatsingsområde innen norsk forskningspolitikk, og internasjonalt vil Legeforeningen bl.a. arbeide for å sette søkelyset på de store globale helseproblemene, samt for at en større andel av medisinsk forskning i Norge, og den vestlige verden setter søkelyset på den globale sykdomsbyrden.
I debatten som fulgte etter Torunn Janbus presentasjon, ble det bl.a. foreslått at landsstyret bør be sentralstyret arbeide videre med etableringen av et medisinsk forskningsfond. – Det viktigste er at vi stadig har fokus på forskningens kår i virksomhetene, sa en av delegatene. Flere tok også til orde for at dersom rekrutteringen til forskning skal økes, så må også økonomien løftes opp. – Forskere må rekrutteres med konkurransedyktige lønnsvilkår, ble det sagt.
Jan Emil Kristoffersen, leder i Allmennlegeforeningen, mente det var lagt frem et veldig godt dokument. – Det er viktig å sikre og styrke allmennmedisinsk forskning, sa han.
Representanter for de yngre legene sa at det er viktig å ha forståelse for forskning, men at man må akte seg for å påtvinge noen forskning. – Forskning bør derfor ikke være en obligatorisk del av spesialistutdanningen, ble det sagt.
Ole M. Sejersted avsluttet med å si at forskningsutvalget ser frem til og gleder seg til å få konkrete oppgaver å forholde seg til. Han mente at holdningen til forskernes kår må endres, men at det også har skjedd mye positivt, bl.a. ved at man har fått forskerlinjer ved universitetene. Det er imidlertid ikke slik at alle må forske, påpekte han, men alle må ha en forståelse av hva forskning er. Videre sa han at Legeforeningen ikke må ta en rolle som forskningsutøver, men derimot tilrettelegge for og gå inn i en konstruktiv debatt om hvordan rollene skal fordeles.
