– Legeforeningen må våge å være et korrektiv. Vi må tørre å si fra og stille spørsmål ved impulsive politiske tiltak – selv når disse får oppslutning i befolkningen.
Torunn Janbu holdt åpningstalen under landsstyremøtet. Foto Lisbet T. Kongsvik
Det sa president Torunn Janbu under åpningstalen på landsstyremøtet.
– Vi må minne om behovet for forskning, dokumentasjon og evaluering av forslagene. Er dette tiltak som vil bedre folkehelsen? Hva går det på bekostning av? Ikke minst må vi være en aktiv helsepolitisk aktør og tilby det vi vet er gode tiltak – og god legehjelp, sa hun.
– Legeforeningen må vise hvordan målene om god helse kan nås. Det skal ikke være tvil om at våre innspill er gjennomtenkte og velbegrunnede. Det skal ikke være tvil om at vårt mål er god fordeling av et faglig forsvarlig og godt medisinsk helsetjenestetilbud til hele befolkningen, sa Torunn Janbu.
Presidenten understreket at det for å få dette til, også trengs en åpen prioriteringsdebatt, som må omfatte hele behandlingsforløpet – fra forebygging til rehabilitering. – Det er behov for reell satsing på forskning, pasientsikkerhet og samhandling – også på nett, sa hun og viste til at Legeforeningen har bidratt, og fortsatt vil bidra aktivt på disse områdene.
Faglig innhold
Janbu etterlyste det faglige innholdet i strukturreformene de siste årene. – En stram økonomistyring setter krav til større fokus på god medisinsk kvalitet av behandlingen, forskning og utdanning, sa hun.
Presidenten var opptatt av at foreningen får bekymringsmeldinger fra flere erfarne sykehusleger om at produksjonspresset slår ut på kvaliteten på tjenesten. Legene opplever liten mulighet til å utdanne gode etterfølgere, og de føler usikkerhet om organiseringen i fremtiden og hovedfokuset på regnskapsbalanse.
– Når faglige vurderinger taper terreng, så rammes pasientene og pasientbehandlingen. Dette gjelder ofte ikke minst ressurssvake pasientgrupper, som eldre og kronisk syke, sa Janbu.
– Vi må advare mot langtidsvirkninger av at fagmiljøer nedlegges eller omgjøres «over natten». Vi må bidra med kunnskap om hvordan fagmiljøer bygges opp – og hvor fort de rives ned, forklarte hun.
Arbeidstid
Presidenten tok opp presset mot arbeidstid både for sykehusleger, for leger i primærhelsetjenesten, og Legeforeningens prosjekt om arbeidstid.
– Det finnes ingen gode grunner for at leger i legevakt og på sykehus skal ha lik aktivitet hele døgnet, sa hun. – Aktiviteten om natten bør begrenses til det helt nødvendige. Det er ingen tvil om at kvelds- og nattarbeid øker risikoen for feil. Hvordan kommune-Norge kan godta tredelt vakt som en minimumsfrekvens på legevakt, er ubegripelig, sa legepresidenten.
– Det er likevel er gledelig at Legeforeningen nå har fått gjennomslag for behovet for nasjonale kvalitetskrav og bedre organisering av legevakt, sa hun og understreket Legeforeningens standpunkt om at leger er og må være dagarbeidere. Men det ligger utfordringer fremover som en må se på i fellesskap med arbeidsgiver, blant annet ved at sykehusene ønsker lengre aktive åpningstider, sa hun.
Presidenten poengterte at dette er det første landsstyremøtet i foreningens historie med representasjon fra tre likeverdige akser – lokalforeninger, yrkesforeninger og fagmedisinske foreninger. Hun sa at de fagmedisinske foreninger vil styrke Legeforeningens arbeid med de medisinske fag og dermed styrke foreningens helsepolitiske plattform.
Andre punkter hun tok opp, var rekruttering av nye fastleger, oppstart av et tverrfaglig gjennombruddsprosjekt for å bedre kvaliteten på sykehjemsmedisin og Legeforeningens prosjekt om spesialistutdanningen. Torunn Janbu understreket også at lønns- og arbeidsbetingelser for forskere må bli konkurransedyktige, og at foreningen følger med på utfordringene i turnustjenesten.
Les hele talen: www.legeforeningen.no/?id=120904
