Hvordan føles det å være beboer av planeten Uro?

Vi følger en jente fra tidlig barndom, gjennom en kaotisk ungdom og på hodet inn i voksenlivet på evig jakt etter likevekt og kontroll. Det er en intens og dypt personlig historie om å leve med uro – og om å finne strategier for å holde den i sjakk og gi den retning. Samtidig er Hyper et selvopplevd oppgjør med vårt samfunns ønske om å kategorisere eller diagnostisere alle som ikke stilltiende føyer seg inn i rekken av «normale». Boken er et tankevekkende og viktig innlegg i den stadig aktuelle AD/HD-debatten.

– De prøver at trøste meg, men noe er løsnet på innsiden. En skrue de ikke kan se og derfor heller ikke feste. Slike utsagn vil nok foreldre til ubegripelig urolige barn kjenne igjen.

– Hvis mor sier det er hennes skyld, så har hun ikke forstått det jeg forsøker å formidle. Da motsier hun det som er mitt hovedpoeng: At jeg tror vi er født med arvelige disposisjoner for sårbarhet. At min uro er medfødt. At miljø og oppvekstvilkår kan tilslipe, foredle, forsterke eller dempe, men at miljøet ikke kan forandre genene. – Planeten Uro omgitt av planetene Trist, Ensom, Redd, Annerledes. – Jeg er lykkelig når rutinene strammer seg rundt meg. Når mors armer setter grenser. – Tilværelsen dreier seg rundt aksen kontroll og uro.

Skildringen av det tilsynelatende så privilegerte og ressurssterke barnet, tenåringen og den unge kvinnens opplevelser av å ikke være som de andre, eller stadig å komme til kort i forhold til egne og andres forventninger, gjør et dypt bevegende inntrykk på en gammel doktor. Jeg har stelt med AD/HD og andre av de sære forkortelser som dette dynamiske grenselandet, nevropsykiatrien, mellom nevrologi og psykiatri er så sprengfullt av.

Uttrykket «nevromangfoldig» dukket opp i avisen nylig i forbindelse med selvbiografien til en annen med slike vansker, en mulig «autist» er kanskje en bedre betegnelse.

Pernille Dysthe har en fin evne til å finne metaforer og malende språklige uttrykk for alt det ubegripelige som rører seg bak hudløse opplevelser. Skildringen av et sterkt følende og handlende menneskes opplevelse av planeten Uro er så autentisk at det burde være lærebokstoff for både helsepersonell og mange andre. Boken anbefales alle med interesse for det urolige medmenneske og for alle med behov for en merforståelse av nevropsykiatriske forstyrrelser.