«Linné var ingen beskjeden mann,» skriver Åslaug Flo i Tidsskriftet nr. 11/2007 under omtalen av 300-årsjubileet for hans fødsel (1) Det har hun dekning for i bl.a. hans selvbiografi Vita Caroli Linnéi. Ifølge flere biografier karakteriserte han seg selv slik:
Ingen har utøvd sitt yrke med større iver eller hatt flere studenter på sine forelesninger ved vårt universitet, ingen naturvitenskapsmann har gjort flere observasjoner i naturen, ingen har hatt dypere innsikt i naturens tre riker, ingen har vært større botaniker eller zoolog, ingen har skrevet flere verk bedre og mer nøyaktig, ingen har så fullstendig reformert en hel vitenskap og innledet en ny epoke, ingen har hatt en så verdensomspennende korrespondanse, ingen har sendt ut så mange elever til så mange deler av verden, ingen har vært mer berømt i hele verden, ingen har vært medlem av flere vitenskapelige selskaper – enn jeg.
Carl von Linné hadde tippoldeforeldre fra Stavanger. Mormorens farfar var borgeren Simon Jacobsen, som var gift med Johanne Pedersdatter. Hun ble i 1622 brent som heks i Sandviken ved Bjergsted i Stavanger, fordi hun hadde utøvd trolldom. For kolleger med minner fra besøk i Bjergstedparken mens de var på Marinens medisinerrekruttskole på Madla kan det opplyses at Linné var admiralitetsmedicus da han i en periode bodde i Stockholm.
