Liten for alderen ved fødselen – mental helse, skolesituasjon og fritid som ungdom

Materiale og metode

I 1995 – 97 ble alle elever i ungdomsskolen og videregående skole (13 – 19 år) i Nord-Trøndelag fylke invitert til UNG-HUNT, ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

UNG-HUNT-undersøkelsen ble gjennomført på skolene, og et spørreskjema ble utfylt i en skoletime. Elevene hadde ingen mulighet til å se hverandres svar. Skjemaet ble lagt i en konvolutt, kun identifisert med fødselsnummer i strekkode.

Totalt 8 984 ungdommer, 90 % av de forespurte, besvarte spørreskjemaet i UNG-HUNT. Til sammen 167 ungdommer som var 12 eller 20 år ble ekskludert fra totalmaterialet.

Data fra UNG-HUNT-materialet ble koblet med data fra Medisinsk fødselsregister. I registeret manglet det for 290 unge opplysninger om personen var liten for alderen ved fødselen/normalvektig. Som en følge av definisjonen av «liten for alderen ved fødselen» i fødselsregisteret ble i tillegg åtte ungdommer født etter et svangerskap på under 28 uker ekskludert. Data for 8 519 ungdommer, 4 219 jenter og 4 300 gutter, var således tilgjengelig for analyse.

Resultater

Av de 8 984 ungdommene som deltok i UNG-HUNT 1995 – 97 var det totalt 803 som var små for alderen ved fødselen og 7 716 med fødselsvekt over 10-prosentilen tilgjengelig for analyser. Gjennomsnittlig fødselsvekt for de små var 2 721 g, gjennomsnittlig svangerskapsalder 40 uker. For de andre var gjennomsnittsvekten ved fødselen 3 612 g, gjennomsnittlig svangerskapsalder 40 uker. Av ungdommene som var små for alderen ved fødselen var 25 (3,1 %) født etter et svangerskap på under 37 uker, mot 303 (3,9 %) av de andre.

Tabell 1 gir en oversikt over benyttede variabler og andelen gutter og jenter som anga å ha problemer på de forskjellige områdene.

Diskusjon

Vi fant altså signifikante forskjeller mellom jenter som var små for alderen ved fødselen og andre jenter i skolesammenheng. De leste mindre lekser, de forsto sjeldnere undervisningen og var sjeldnere fornøyd med resultatet på prøver. I tillegg ble de oftere mobbet. Videre fant vi at disse jentene var stillere, også i skolesammenheng, og de var ikke så ofte på møte eller trening som de andre jentene. Guttene som var små for alderen ved fødselen var på sin side mer bekymret for at fryktelige ting kunne skje og oftere plaget med nervøsitet enn andre gutter.

Denne studiens styrke er at den omfatter en stor uselektert tenåringspopulasjon, inkludert et stort antall ungdommer som var små for alderen ved fødselen. Svarprosenten i UNG-HUNT var høy, og skjemaene ble dessuten godt utfylt. Materialet ble i tillegg koblet med data fra Medisinsk fødselsregister, slik at opplysningene som omhandler lav vekt i forhold til svangerskapslengde og forhold omkring fødselen er mest mulig korrekte.

Det at «liten for alderen ved fødselen» defineres som fødselsvekt under 10-prosentilen, kan medføre at det er blitt inkludert en del personer som ikke er veksthemmet, men bare normalt små. I tillegg kan noen vekstretarderte barn bli klassifisert som normalvektige fordi fødselsvekten ligger over 10-prosentilen. Dette innebærer at forskjeller funnet mellom dem som var små for alderen ved fødselen og de andre kan være et underestimat av de virkelige forskjellene (7).

En annen eventuell svakhet ved denne studien er at UNG-HUNT-dataene er selvrapporterte. Det er mulig at selvrapportering i større grad fanger opp internaliserte problemer, og at atferdsproblemer oppleves og observeres bedre av andre. I en studie av Indredavik og medarbeidere ble det blant annet beskrevet at foreldrene til ungdommer som var små for alderen ved fødselen hyppigere rapporterte om svekket oppmerksomhet og atferdsvansker enn foreldrene til andre ungdommer. Ungdommene selv rapporterte ikke om mer problemer (8).

Når det gjaldt sosioøkonomisk status, nærmere bestemt foreldrenes utdanningsnivå, manglet vi informasjon om 19,6 % av mødrene og 32,4 % av fedrene. Denne andelen var så høy at det følgelig ikke ble justert for sosioøkonomisk status i regresjonsmodellen. Det var imidlertid ingen signifikante forskjeller i utdanning mellom foreldrene til dem som var små for alderen ved fødselen og foreldrene til de andre ungdommene i det materialet vi hadde til rådighet.

I tidligere studier på området har man gjerne benyttet seg av anerkjente, på forhånd utarbeidede spørreskjemaer for å kartlegge psykiatriske symptomer (8) samt for å stille psykiatriske diagnoser, men noen få har brukt diagnostiske intervjuer utført av barne- og ungdomspsykiatere (7). I denne studien så vi på enkeltstående symptomer som på ingen måte kunne oppfylle diagnosekriterier. Vi benyttet i tillegg validerte skalaer for symptomer på angst og depresjon (9) samt selvfølelse (10). Det er viktig å ta i betraktning at det i de forskjellige studier er benyttet ulike typer skalaer som hver for seg er standardiserte, men som likevel er forskjellige. Dette gjør sammenlikning vanskelig.

I vår studie var jentene som var små for alderen ved fødselen stillere og mer tilbaketrukne enn de andre jentene. Tidligere forskning på dette området er mangelfull. Indredavik og medarbeidere påpekte at det hos dem som var små for alderen ved fødselen var større tendens til tilbaketrekning som ungdom. De fant også at det hos jentene var mer internaliserende symptomer enn hos guttene (8), noe som synes å være i samsvar med våre funn. Vi fant i tillegg at jenter som var små for alderen ved fødselen oftere enn andre jenter ble mobbet. Det er mulig at denne faktoren kan være med på å forklare disse jentenes tendens til tilbaketrekning. På en annen side kan det at de er stille og tilbaketrukne i seg selv være en årsak til mobbing.

Premature født i uke 28 – 37 ble inkludert i studien vår. De utgjorde 3,1 % av dem som var små for alderen ved fødselen og 3,9 % av de andre barna. Tidligere studier har vist at det hos små premature kan være reduserte akademiske ferdigheter og økt forekomst av psykiatriske symptomer (3). Dette kunne tenkes å påvirke resultatene våre, selv om det ble kontrollert for svangerskapsalder i analysene. Ekskludering av de premature påvirket imidlertid ikke resultatene.

I denne studien hadde jentene som var små for alderen ved fødselen mer skoleproblemer enn kontrollgruppen. Det er sprikende resultater fra tidligere forskning på vansker i skolesammenheng – i noen studier har man funnet lavere akademiske ferdigheter hos dem som var små for alderen ved fødselen, i andre er det ikke funnet noen forskjell. Indredavik og medarbeidere konkluderte med at de akademiske ferdighetene hos ungdommer som var små for alderen ved fødselen ikke var dårligere enn i kontrollgruppen (3). Våre funn støttes imidlertid av O’Keeffe og medarbeidere, som viste at det for begge kjønn var større forekomst av lærevansker i ungdomstiden enn for dem med fødselsvekt over 10-prosentilen (5).

I tidligere studier har man funnet større tendens til atferdsforstyrrelser og hyperaktivitet hos ungdommer som var små for alderen ved fødselen (7, 8). Dette stemmer ikke med våre funn. I disse studiene hentet man imidlertid informasjon fra flere kilder, inkludert spørreskjemaer og psykiatriske intervjuer, noe som kan være med på å forklare forskjellene i resultater (3).

Videre fant vi ingen signifikant forskjell i skår for angst og depresjon mellom dem som var små for alderen ved fødselen og de andre. Dette samsvarer med tidligere studier der man heller ikke fant noen forskjell på dette området, verken ved intervjuer eller ved bruk av spørreskjemaer (3). Vi fant likevel at guttene var mer plaget av nervøsitet og bekymring for at fryktelige ting kunne skje. Det finnes få studier der man har sett på akkurat disse symptomene tidligere. Indredavik og medarbeidere påpekte dog at ungdom som var små for alderen ved fødselen hadde mer «tankeproblemer» enn andre – dvs. det var mer av merkelig oppførsel, frykt og tvangstanker (8). Dette kan være i samsvar med våre funn.

Konklusjon

I denne studien fant vi at jenter som var små for alderen ved fødselen har økt risiko for å bli stille og tilbaketrukne ungdommer. Denne sammenhengen vedvarte etter justering for alder, svangerskapsalder og apgarskår. Vi fant ingen sammenheng mellom det å være liten for alderen ved fødselen og høy skår på angst og depresjon i ungdomstiden, men guttene var mer plaget av nervøsitet og bekymring for at fryktelige ting kunne skje enn andre gutter.

Våre funn tyder på at man bør være oppmerksom på at jentene kan bli preget av tilbaketrekning og få problemer i skolesammenheng. Det er også viktig å tenke på at guttene kan være plaget med nervøsitet og bekymring, særlig siden dette ikke oppfattes som vanlige problemer blant gutter generelt. Det at jenter og gutter som var små for alderen ved fødselen kan ha mer problemer enn andre tenåringer, krever at det settes inn nødvendige tiltak hvis problemer oppstår, spesielt i skolesammenheng.