Genital C trachomatis-infeksjon er den vanligste bakterielle seksuelt overførbare infeksjonen i Norge, og andelen positive C trachomatis-analyser har vært økende de siste årene (1). Genital chlamydiainfeksjon er et alvorlig helseproblem. Hvis infeksjonen ikke blir behandlet, kan den føre til bekkeninfeksjon som igjen øker faren for kroniske bekkensmerter, ekstrauterin graviditet og infertilitet (2). Infeksjonen er også den vanligste årsaken til urethritt. Ofte er infeksjonen asymptomatisk både hos menn og kvinner (3, 4). Det er enighet om at screening for genital chlamydiainfeksjon skal skje hos seksuelt aktiv ungdom. Enkelte studier har vist at dette tiltaket er kostnadseffektivt når utgiftene til screening blir målt mot kostnadene for behandling av infertilitet og tilhørende komplikasjoner (5 – 7).
Noe av økningen i antallet påviste infeksjoner kan tilskrives økt sensitivitet av laboratoriemetodene etter introduksjon av nukleinsyrebaserte testmetoder som polymerasekjedereaksjon (PCR) og andre (8, 9). Økt analysesensitivitet kan imidlertid ikke forklare hele økningen, da flere nasjonale og internasjonale epidemiologiske studier også har vist at det finnes en økende trend (10).
Myndighetene i de fleste europeiske land har valgt å angripe problemet med omfattende, om enn noe forskjellige, strategier. I Norge har vi siden 1995 anbefalt testing av personer med symptomer, kvinner og menn under 25 år etter hvert partnerbytte, hvert annet år for dem med ukjent partnerstatus, kvinner i alderen 15 – 29 år som oppsøker helsetjenesten for å motta prevensjon, gravide kvinner og kvinner som søker legal abort (11).
Screeningprogrammer søker å treffe målgruppen seksuelt aktive kvinner og menn i alderen 15 – 25 år. De fleste av disse programmene er opportunistiske og gjør bruk av primærhelsetjenesten, ungdomsklinikker, fertilitetsklinikker og andre tjenesteytere som behandler unge mennesker. Holdningskampanjer rettet mot skoler og/eller andre fora for unge mennesker er ofte brukt i de fleste europeiske land i tillegg til eventuell screening.
Screeningprogrammenes suksess blir ofte vurdert ut ifra andelen av målgruppen som deltar, og prevalensen av infeksjon sammenliknet med tidligere rapportert prevalens i gruppen. I en gjennomgang av tidligere publiserte studier i Europa har man funnet en deltakelse på 33 – 99 % og en prevalens av genital chlamydiainfeksjon på 1 – 17 % blant unge som aktivt oppsøker helsetjenesten (12). Bruk av Internett for markedsføring av selvprøvetaking for chlamydiaundersøkelse har vært foreslått (13). Vi beskriver her erfaringene med en nettbasert kommersiell tjeneste (www.testselv.no), der personer som ønsker det, selv kjøper et prøvetakingssett for C trachomatis.
Materiale og metode
Tidlig i 2005 begynte firmaet TestSelv.no (14) å tilby en test for C trachomatis i urin fra menn og kvinner. Brukere kunne bestille test på nettstedet for 395 kroner og fikk så tilsendt et prøvetakingssett med instruksjoner for urinprøvetaking, inkludert forsendelsesrør. Kostnaden for analysen var på denne måten helt og holdent dekket av bestilleren. Pasienten sto selv for prøvetakingen etter instruksjonen som følger settet: «Urinprøve skal tas 2 – 4 timer etter siste vannlating; de første 15 – 20 ml av urinen samles opp.»
Både på Internett-siden og i settet fikk pasienten informasjon om genital chlamydiainfeksjon og konsekvensen av positivt prøvesvar. Etter prøvetaking ble urinrøret sendt i vanlig postpakke til legekontoret Institutt for Indremedisin AS. Forsendelsestiden var vanligvis 1 – 2 døgn. Legen fylte ut en standardrekvisisjon og leverte prøven til laboratoriet samme dag.
Analyse av prøven skjedde normalt dagen etter. Chlamydiaanalyse ble utført på DNA renset med Roche MagNA Pure. Analysen ble utført med Roche Cobas Amplicor (frem til 2006) eller Roche Cobas TaqMan48 (i 2006).
Analysesvaret ble overført elektronisk fra laboratoriet på standard måte til rekvirerende lege. Pasienten ble underrettet av legen om prøvesvaret enten per e-post eller vanlig post. Ved positivt analysesvar ble pasienten bedt om å kontakte lege og orientert om at behandlingen er gratis.
Denne studien omfatter prøver innsamlet av firmaet TestSelv.no i tidsrommet mars 2005 – september 2006. Vi analyserte data etter kjønn, alder og prevalens av positiv prøve for C trachomatis i urinprøven ved hjelp av programmet SPSS.
Resultater
1 458 personer bestilte C trachomatis-analyse i perioden mars 2005 – september 2006. Av disse var 883 (61 %) menn. Aldersfordelingen var 15 – 70 år, med gjennomsnitt på 28 år. Interkvartilbredden var 24 – 32 år. For pasienter som er blitt retestet, har bare ett enkelt positivt og/eller negativt analysesvar blitt registrert. Til sammen 1 325 analysesvar har derfor vært grunnlag for beregningene.
Den totale prevalensen av chlamydiainfeksjon var 10,5 %, høyest hos menn (12,5 %), og da særlig i aldersgruppene 15 – 19 år (til sammen ti menn) og 20 – 24 år (til sammen 186 menn), med henholdsvis 25,0 % og 22,5 % positive (tab 1).
|
Tabell 1 Prevalens av chlamydiainfeksjon hos pasienter som selv bestilte og utførte prøvetaking for laboratoriebasert Chlamydia trachomatis-analyse
|
|
Gruppe etter alder og kjønn
|
Antall analyser
|
Antall positive
|
Andel positive (%)
|
95 % konfidensintervall
|
|
Alle
|
1 325
|
140
|
10,6
|
(9,0 – 12,1)
|
|
Menn totalt
|
793
|
99
|
12,5
|
(10,4 – 14,8)
|
|
15 – 19 år
|
8
|
2
|
25,0
|
(22,1 – 27,9)
|
|
20 – 24 år
|
186
|
42
|
22,5
|
(19,8 – 25,5)
|
|
25 – 29 år
|
232
|
22
|
9,4
|
(7,4 – 11,5)
|
|
30 – 34 år
|
175
|
18
|
10,2
|
(8,2 – 12,4)
|
|
35 – 39 år
|
93
|
4
|
4,3
|
(2,9 – 5,8)
|
|
> 39 år
|
99
|
11
|
11,1
|
(8,9 – 13,4)
|
|
Kvinner totalt
|
532
|
41
|
7,7
|
(5,5 – 9,9)
|
|
15 – 19 år
|
13
|
0
|
0
|
|
|
20 – 24 år
|
181
|
16
|
8,8
|
(6,4 – 11,3)
|
|
25 – 29 år
|
171
|
14
|
8,2
|
(6,0 – 10,5)
|
|
30 – 34 år
|
96
|
10
|
10,4
|
(7,9 – 12,9)
|
|
35 – 39 år
|
33
|
0
|
0
|
|
|
> 39 år
|
38
|
1
|
2,6
|
(1,3 – 3,9)
|
Diskusjon
I en tidligere studie av chlamydiainfeksjon i Norge ble fastleger bedt om å sende invitasjoner til pasienter mellom 18 og 29 år. Til sammen 685 personer ble invitert til å delta i denne studien, som også baserte seg på at pasienten selv sto for prøvetakingen (15). Svarandelen var på 36 % (234 personer), to tredeler var kvinner. 1 % av kvinnene (to pasienter) og 6 % av mennene (fire pasienter) testet positivt.
I en annen studie av 16 – 24-åringer rekruttert hos allmennpraktiserende leger, testet 21 av 881 (2,4 %) pasienter positivt (16). I en populasjonsbasert studie i Sør-Trøndelag var insidensen av chlamydiainfeksjon rapportert å være 9,6 % for kvinner under 25 år og dobbelt så høy for menn i samme aldersgruppe (17, 18). Disse og andre studier har gitt generell aksept i fagmiljøet for at man bør øke testingen for å begrense spredningen av chlamydiainfeksjoner.
Chlamydiatesten fra TestSelv.no kan kjøpes av personer i alle aldre, selv om markedsføring gjennom Internett nok best treffer aldersgruppen under 40 – 50 år. Andre begrensninger for målgruppen, som seksuell legning eller kjønn, ser ikke ut til å finnes, mens seksuell aktivitet høyst sannsynlig er en forutsetning for ønsket om å kjøpe en slik test. Selv om våre data viser en aldersfordeling fra 15 til 70 år (median 25 – 29 år), kan Internett benyttes av personer som vil opprettholde anonymitet. Det betyr at noen av pasientene kan ha valgt å forandre alder, navn eller andre personopplysninger ved bestilling. I så fall vil vår beregning av aldersfordelingen være misvisende.
Det mest påfallende resultatet av denne studien var at flere menn enn kvinner har sendt inn prøver for testing, og at innsenderne er eldre (25 – 29 år) enn den tradisjonelle målgruppen for slike studier (16 – 24 år). Årsakene til at denne gruppen valgte å benytte Internett for å bestille chlamydiatest kan være mange, men det er mulig at terskelen for å oppsøke lege for seksuelt overførbare sykdommer er høyere i denne aldersgruppen enn i den yngste seksuelt aktive gruppen. Et vanlig problem i screeningprogrammer er imidlertid at flere kvinner enn menn deltar. Insidensen av chlamydiainfeksjon er regnet for å være høyest blant menn og da særlig aldersgruppen 20 – 24 år. Tradisjonell screening sliter ofte med å treffe denne viktige målgruppen. Heller ikke vår studie ser ut til å ha fanget opp de yngste mennene, da halvparten av pasientene var mellom 24 og 32 år. Muligens har prisen for analysen (i kroner og øre) vært for høy for de yngre mennene. Uansett er et kommersielt analysetilbud vesensforskjellig fra et offentlig helsetilbud over Internett, og et liknende gratistilbud kunne kanskje treffe denne aldersgruppen bedre. Slike gratistilbud er blitt prøvd i Sverige (18) og finnes som etablert tilbud fra Olafiaklinikken for ungdom i Oslo og omegn (19).
Andelen som testet positivt i vår studie, var høy både for menn og kvinner (henholdsvis 12,5 % og 7,5 %). Aldersgruppen 24 – 32 år kan muligens ha falt utenfor tradisjonelle tiltak fra det offentlige helsevesen, slik som screeningsprogrammer og holdningskampanjer for å begrense økningen i chlamydiainfeksjoner. Aldersgruppen bør imidlertid få mer oppmerksomhet. Vår studie indikerer at den må kunne karakteriseres som en del av høyrisikogruppen. Tilbud på Internett om bestilling av selvprøvetaking for chlamydiatesting, enten i kommersiell øyemed eller i offentlig regi, kan være en fremtidig metode for å inkludere disse 24 – 32-åringene.
