Mobbing og helseplager hos barn og ungdom

Materiale og metode

Denne artikkelen er basert på søk etter originalartikler og oversiktsartikler i litteraturdatabasene PubMed, Embase, PsycINFO, ISI og Cochrane, der søkeordene «bullying» og «victimization» hver for seg ble kombinert med ett og ett av søkeordene «depression», «anxiety», «mental health», «somatic health», «psychosomatic» og «health complaints», eksempelvis «bullying» AND «depression». Andre kunnskapskilder er aktuelle referanser fra artiklene som ble funnet samt sentrale bøker som omhandler temaet mobbing.

Oversikten er begrenset til undersøkelser blant barn og unge. Vurderingen har omfattet bokutgivelser og tidligere systematiske oversikter, men det er lagt mest vekt på resultater fra originalartikler. Seleksjonen av litteraturen det refereres til er basert på en vurdering av studienes kvalitet med henblikk på materiale og metode og i hvilken grad de har tatt opp interessante problemstillinger som tilfører forskningslitteraturen noe nytt.

Forekomst av mobbing

Prevalensstudier av mobbing viser at en relativt stor andel av barn og unge er involvert – enten ved at de mobber andre, selv blir utsatt for mobbing eller både mobber og blir mobbet (1, 2, 5, 6, 9 – 15). Prevalensestimatene varierer studiene imellom, og sammenlikninger vanskeliggjøres pga. ulike definisjoner av både mobbe- og prevalensbegrepet og bruk av forskjellige forskningsmetoder og utvalg (9).

I en stor tverrsnittsstudie med landsrepresentative undersøkelser i 28 vestlige land fant man store forskjeller mellom landene når det gjaldt andelen 11-, 13- og 15-åringer som rapporterte at de var involvert i mobbing. Lavest prevalens ble observert i Sverige, der 5,1 % av jentene og 6,3 % av guttene rapporterte at de var blitt mobbet i løpet av siste skoletermin. Høyest prevalens ble rapportert fra Litauen, der tilsvarende tall var 38,2 % for jenter og 41,4 % for gutter. I Norge var 10,6 % av jentene og 15,3 % av guttene blitt mobbet. Artikkelforfatterne påpeker at nyanser i betydningen av begrepet «mobbing» i ulike språk kan ha medført en skjevhet i resultatene, men legger også vekt på betydningen av samfunnsforhold og at nasjonale forskjeller i barne- og ungdomspolitikk, skolesystem og -miljø har betydning for utbredelsen av mobbing (13). I Norge har Dan Olweus og medarbeidere gjennomført flere store prevalensstudier (2, 9, 10), der det rapporteres tilsvarende eller noe lavere forekomst enn i den internasjonale studien (tab 1) (10, 13).

De fleste prevalensstudier er blitt gjennomført i Europa og USA. Data fra andre land og verdensdeler tyder likevel på at mobbing er utbredt i mange kulturer og på tvers av etniske grupper og landegrenser (16, 17).

I eldre studier av relasjoner mellom barn/unge innebar definisjonen av mobbing primært fysiske og verbale angrep i form av dytting, slag eller trusler fra en eller flere personer rettet mot ett offer. Resultatene indikerte at gutter ble mobbet oftere enn jenter (4). I nyere studier anvender man oftest en utvidet begrepsdefinisjon som også omfatter indirekte mobbing (3, 4). Denne endringen har gitt et annet og mer nyansert bilde av prevalensen blant gutter og blant jenter. Resultater fra mange nyere studier tyder også nå på at flere gutter enn jenter blir mobbet (1, 9 – 13, 18), men kjønnsforskjellen er i noen tilfeller svært liten (12).

Det er forskjeller i typen mobbing gutter og jenter blir utsatt for. Direkte mobbing er mest utbredt blant gutter, mens jenter ser ut til å være mer utsatt for indirekte mobbing (3, 5). Den indirekte mobbingen blant jenter kan henge sammen med at de i større grad enn gutter åpner seg for hverandre i et mellommenneskelig forhold slik at personlige opplysninger dermed i større grad kan brukes for å manipulere vennskap (5). Flere studier tyder imidlertid på at gutter like ofte som jenter blir utsatt for indirekte mobbing (2, 6). I tillegg rapporterer mange jenter at de utsettes for direkte mobbing og at de ofte blir mobbet av gutter (2). Det understrekes derfor at kjønnsforskjellene er hovedtendenser.

Mobbing er mest utbredt de første skoleårene, prevalensen avtar med økende alder for begge kjønn (2, 7, 9, 12, 13, 19, 20). Fenomenet er likevel ikke avgrenset til årene på barne- og ungdomsskolen, det forekommer også i førskolealder (19) og i videregående skole (20). Noen blir utsatt for mobbing gjennom alle barne- og ungdomsårene og videre opp i voksen alder (2, 21).

Mobbing og ulike helseplager

Mobbing ble tidligere sett på som et forbigående, harmløst og uunngåelig fenomen i barne- og ungdomsårene – uten alvorlige konsekvenser for de involverte personers helse (4). Vitenskapelige studier og økt vekt på problemet blant foreldre, ansatte i skolen og helsepersonell har ført til at mobbing i dag settes i sammenheng med psykososiale problemer og somatiske helseplager (tab 2) (16, 22, 23).

I langt de fleste undersøkelser har man vektlagt sammenhengen mellom mobbing og mental helse. Man har undersøkt nivået av angst (5, 11, 14, 15, 18), depresjon (3, 9, 11, 12, 14, 15, 18), sosial desintegrasjon (9), ensomhetsfølelse (1, 5, 11, 13), negativ selvoppfatning (9, 11) frykt for negativ evaluering (5), atferdsvansker (15, 18), selvmordstanker (3, 15, 16), selvmordsforsøk (15, 16) og subkliniske psykotiske opplevelser (22) blant barn og unge som er involvert i mobbing. Resultatene viser gjennomgående en sterk assosiasjon mellom det å bli mobbet og symptomer på dårlig mental helse, og at sammenhengen gjelder både direkte og indirekte mobbing (3 – 6, 8). Det ser ut til at de mentale helseplagene er sterkest assosiert med indirekte mobbing (3). En metaanalyse av tverrsnittsstudier fra 1978 – 97 tyder på at det er sterkere sammenheng mellom mobbing og symptomer på depresjon enn mellom mobbing og andre psykiske helseplager som angst, ensomhetsfølelse og lav selvtillit (8). I tillegg viser flere studier at sammenhengen mellom mobbing og symptomer på angst, depresjon og selvmordstanker er sterkere hos jenter enn hos gutter (3, 6, 14, 16).

Studier gjennomført blant barn og unge viser at det er en høy korrelasjon mellom psykiske og kroppslige helseplager (24), og det er blitt foreslått at det til en viss grad kan være den samme etiologien som ligger til grunn for problemene (25). Somatiske plager som er blitt satt i sammenheng med mobbing, er infeksjons- og smertetilstander (6, 13, 23, 24, 26), anspent muskulatur (23), svimmelhet (13), kvalme (6), appetittløshet (6), tretthetsfølelse (23) og sengevæting (22, 26). Når det gjelder kjønnsforskjeller i assosiasjonen mellom mobbing og kroppslige helseplager, gjør avvikende resultater og et lavt antall studier der det ble stratifisert for kjønn at dette foreløpig må anses som uavklart (13, 27).

Til tross for at prevalensen av mobbing ser ut til å avta med økende alder hos begge kjønn, har studier vist at det er en signifikant assosiasjon mellom mobbing og helseplager både hos barn og eldre ungdom (19). Rigby beskriver en sammenheng med psykisk sykdom blant 16- og 17-åringer, men assosiasjonen viste seg ikke å være statistisk signifikant hos 18- og 19-åringer. Uten å trekke klare konklusjoner antyder artikkelforfatteren at yngre ungdom kan være mer sårbare for mobbing, og at mobbingen er mer utbredt og intens i denne perioden (20).

Individene som utsettes for mobbing, kan være svært forskjellige. For noen kan det være en sterk sammenheng mellom mobbingen og ulike psykososiale og akademiske problemer, mens andre ikke viser tegn til tilpasningsvansker. Det er derfor hensiktsmessig å dele inn dem som mobbes i undergrupper, for å få et mer nyansert bilde av helsetilstanden (18). De som mobber andre og samtidig selv er utsatt for mobbing, rapporterer gjennomgående høyere nivåer av både psykiske og somatiske helseplager enn dem som kun blir mobbet (1, 6, 10, 12, 15, 16). Studier fra Norge viser at dette er en relativt liten gruppe, 1 – 2 % av barn og ungdom i skolen, men resultatene fra flere undersøkelser viser i tillegg at dette er en høyrisikogruppe med tanke på en sammenheng mellom mobbing og dårlig helse (6, 10, 15, 16).

Kausalitet og langtidseffekter

Grunnet tverrsnittsdesign i de fleste studier er det vanskelig å bestemme den kausale retningen av de observerte sammenhengene, f.eks. om det å være utsatt for mobbing fører til psykiske plager eller om psykiske plager fører til at man er mer utsatt for å bli mobbet. Det er gjennomført flere longitudinelle studier der man analyserer assosiasjonen mellom mobbing og helseplager over en lengre periode, og resultatene viser at det å bli mobbet er en belastende livshendelse som kan ha negative konsekvenser for både mental og kroppslig helse (12, 14, 18, 20, 28 – 30). I en kohortstudie der 13 år gamle australske skoleelever ble fulgt i to år, viste resultatene at det å bli utsatt for mobbing i 13-årsalderen predikerte selvrapporterte symptomer på angst og depresjon to år senere (14). Resultatene ga ingen støtte for den motsatte hypotesen om at det å ha dårlig psykisk helse gjør et individ mer utsatt for mobbing. Dette underbygges også av andre gode longitudinelle studier (30).

Det finnes også eksempler på andre forklaringsmodeller i forskningslitteraturen. Nishina og medarbeidere skriver at assosiasjonen karakteriseres av gjensidig påvirkning. Symptomer på depresjon, sosial angst, ensomhet og lav selvtillit kan gjøre enkeltindivider mer utsatt for mobbing (11). Greiff beskriver en kompleks relasjon mellom negativ sosial selvoppfatning og selvaksept, depresjon, ensomhetsfølelse og det å bli mobbet. Et samspill mellom disse faktorene over tid kan føre til en negativ utvikling der individuell motstandsdyktighet og ulike ytre beskyttelsesfaktorer er med på å avgjøre hvor alvorlige skadevirkninger mobbingen får for hvert enkelt individ (31).

I tråd med studiene der man har tatt for seg symptomer på psykisk sykdom, fant Fekkes og medarbeidere at mobbede skolebarn i alderen 9 – 11 år hadde signifikant høyere sannsynlighet for å utvikle psykosomatiske plager i løpet av et skoleår enn dem som ikke ble mobbet (29). På den annen side predikerte verken selvrapportert hodepine, magesmerter, dårlig appetitt eller søvnproblemer ved skolestart mobbing på slutten av skoleåret.

Longitudinelle data gir anledning til å undersøke om helseplager assosiert med mobbing varer over tid, men det finnes allikevel få studier der man har sett på langtidseffektene av mobbing fra barndom til voksen alder. I denne sammenheng er det verdt å nevne to norske undersøkelser som begge indikerer sammenhenger mellom mobbing i skolen og senere psykiske plager. Olweus fulgte 71 gutter frem til 23 års alder, og 15 av disse var blitt utsatt for mobbing i 6. – 9. klasse. Hos dem som var blitt mobbet i ungdomsårene, var det høy grad av depresjon og dårlig selvtillit ved 23 års alder sammenliknet med dem som ikke hadde vært berørt av mobbing (28). Kausalanalysen peker i retning av at mobbingen skaper de psykiske problemene – ikke omvendt. For de fleste er likevel situasjonen bedre enn i ungdomsårene, noe som forklares ved at man som ung voksen har større frihet til å velge sosialt og fysisk miljø.

Fosse studerte psykisk helse hos voksne psykiatriske pasienter som var blitt mobbet i barndommen (32). Nærmere 50 % av dem rapporterte at de var blitt mobbet. Studien viser at det er sammenheng mellom omfanget av mobbing og graden av de psykiske plager som det ble søkt hjelp for. Mobbede pasienter slet med lav selvfølelse og syntes de hadde liten kontroll over tilværelsen. For kvinnene ble det i tillegg funnet en sterk sammenheng mellom mobbing og senere bulimi. Samlet viser dette at mobbing kan ha negative langtidseffekter på den psykiske helsen.

Det er så langt ikke gjennomført studier for å undersøke om det å bli mobbet i barne- og ungdomsårene har langtidseffekter på den somatiske helsen. Mer forskning på dette området er nødvendig for å få et mer helhetlig bilde av sammenhengen mellom mobbing og helseplager.

Svakheter ved studiene

Tverrsnittsdesign ved de fleste undersøkelsene gir tidsrelasjonsproblemer, og i de fleste av de gjennomførte longitudinelle studiene er personene fulgt i to år eller mindre. For å øke kunnskapen om kausale sammenhenger og om hvorvidt sammenhengen vedvarer over tid trengs flere studier der personene følges fra barneskolealder og opp gjennom ungdomsårene. Dersom første måletidspunkt er ved ungdomsskolealder, vil assosiasjonen mellom mobbing og helseplager allerede være så sterk at man vanskelig kan si noe sikkert om årsakssammenhenger.

I studier der man har tatt for seg kroppslige plager assosiert med mobbing, er ofte psykosomatiske plager blitt brukt som en samlebetegnelse på de ulike symptomene man har undersøkt. I fremtidige studier bør man ta i bruk mer presise modeller av hvilke biologiske mekanismer som ligger til grunn for økt forekomst av infeksjons- og smertetilstander blant dem som mobbes.

Alderen på deltakerne i de ulike studiene varierer, men de fleste er 8 – 13 år (8). Det er gjort få undersøkelser blant eldre ungdom, og utbredelsen av angst og depresjon øker med alderen i tenårene (33). Flere studier blant eldre ungdom er derfor nødvendig.

Mobbing forekommer ikke bare i skolen, men også i barnehager og fritidsmiljøer (34). Foreløpig er problemene i disse miljøene dårlig kartlagt.

Det er gjort få studier av læreres mobbing av elever. Forløpige undersøkelser gir ikke noe entydig bilde av prevalensen, og i lukkede systemer som skolen og klassen er det vanskelig å få pålitelige data (34, 35). Det er uansett tydelig at lærerinvolvert mobbing forekommer i skolen. I tillegg har utstrakt bruk av Internett og SMS-tjenester frembrakt nye arenaer der mobbing kan foregå. Videre forskning bør også omfatte disse formene for mobbing (36).

Avslutning

Mobbing er en av mange faktorer som kan settes i sammenheng med barns og unges helse. De ulike plagene som er assosiert med mobbing er multikausale, men selv om en faktor verken er nødvendig eller tilstrekkelig for sykdomsutvikling, kan det å få til mindre mobbing ha forebyggende effekt på helseplager blant barn og unge. En evaluering av det regjeringsinitierte Manifest mot mobbing 2002 – 2004 viser at støtte til forebyggingstiltak i skolen, f.eks. Olweus-programmet, kan hjelpe til å styre utviklingen i positiv retning når det gjelder forekomsten av mobbing (34).

Til tross for at mobbing er sterkt assosiert med helseplager, er det mange barn som ikke forteller om problemene til foreldre eller lærere, og det er viktig at helsepersonell vurderer mobbing som en mulig innvirkende faktor når de møter barn og unge med psykiske og somatiske helseproblemer.