Sandsberg, SB.
Kroppens språk – sjelens smerte
Når plager blir et fengsel. 125 s, tab, ill. Oslo: Kolofon, 2006. Pris NOK 215
ISBN 978-82-300-0282-7
Forfatteren er psykolog med mangeårig erfaring fra undervisning, klinisk praksis og forskning og som dommer i Trygderetten. Med denne boken ønsker hun å invitere til en diskusjon om menneskers lidelser og sykdommer ut fra et psykologisk perspektiv. Som målgruppe angis folk generelt, både de som har plager og de som ønsker å hjelpe pasienter/medmennesker, inkludert ansatte i helsevesenet, skoleverket og trygde- og sosialetaten.
Det er seks kapitler. I det første diskuteres diagnostikk og diagnoser, forholdet mellom kropp og sjel og begreper som psykosomatikk og somatisering. I kapittel 2 beskrives kort G.A. Kellys psykologiske teori der oppmerksomheten rettes mot personens tanker, følelser og forsøk på mestring av problemer. I de påfølgende fire kapitler drøftes langvarige smerter med utgangspunkt i pasienthistorier, belyst ut fra ulike psykologiske perspektiver. Overordnet tema er endring og endringsmuligheter.
Sandsberg reiser viktige spørsmål knyttet til ubestemte lidelser, men jeg synes ikke hun tydeliggjør sin egen posisjon. Det argumenteres for å overskride skillet mellom kropp og sjel, men språkbruken er dualistisk. Den grunnleggende forståelsen som formidles er, som tittelen sier, at sjelens smerte uttrykkes i kroppens språk. Med referanse til Charles Sanders Peirce henviser forfatteren til en semiotisk forståelse av symptomet langvarige muskelsmerter som tegn. Hun viser til at symptomet ikke kan oppfattes som et pekende tegn (indeks) som viser tilbake på sin årsak i kroppen i et årsak-virknings-forhold (en indeksiell reagent) fordi det ikke er «funn» i kroppen. Hun vender seg derfor til det verbale tegnet og oppfatter smertene som et symbol på noe egentlig som ligger «bakenfor». Det problematiske ved denne forståelsen er at kroppen faller utenfor oppmerksomheten. Etter min mening er det, fortsatt med referanse til Peirce, mer hensiktsmessig å forstå smertene som et tegn som er skapt i kontakt med sitt objekt, men ikke i et årsak-virknings-forhold (en indeksiell betegner). Det innebærer at det er sammenheng mellom smertene (tegnet) og omstendigheter som har (hatt) betydning for smerteutviklingen, men vi vet ikke hvilke(n) sammenheng(er). Da vil utforskning av årsakssammenhenger og endringsmuligheter, som er hovedtema, kunne skje med utgangspunkt i den kroppslige smerten.
Boken er lettlest, uten faguttrykk. Forfatteren har utviklet og beskriver konkret ulike tilnærmingsmetoder for å initiere endring hos mennesker med langvarige muskelsmerter. Disse kan være til nytte for både leg og lærd. Om (medisinsk) forståelse av ubestemte lidelser finnes det imidlertid bedre og mer oppdatert litteratur. Også empatisk kommunikasjon er etter min mening bedre beskrevet av andre.
