Velferdsstaten er liv laga

I denne boken drøftes velferdsstatens overlevelsesmuligheter i det 21. århundre, både i europeisk perspektiv og som modell for global utvikling. Den inngår i en serie som forlaget har kalt «Alternative voices in modern economy», og består av artikler av åtte forskjellige forfattere tilknyttet universiteter i Europa og USA. Begrenset bruk av formler og faguttrykk gjør artiklene fullt ut tilgjengelige for ikke-økonomer.

Felles for forfatterne er at de integrerer perspektiver fra statsvitenskap og sosiologi i diskusjonen av velferdsstatens økonomi. Dermed blir det tydeligere enn vanlig at økonomi ikke er en gren av matematikken, men av samfunnsfagene. Økonomiske beslutninger gjenspeiler gruppeinteresser, og økonomiske teorier bygger sjelden på generaliserbar, tung empiri, men desto oftere på tro og ønsker om hvordan samfunnet fungerer.

Kapitlene om alderspensjonsreformer og om de demografiske utfordringene i Europa er spesielt aktuelle for norske lesere. De går rett inn i debatten om regjeringen Stoltenbergs pensjonsreform. Det sosiologiske perspektivet gjør at man uten å henfalle til konspiratorisk tenkning, kan skjønne at det kan være lurt å snakke mye om «eldrebølgen» hvis man vil endre pensjonsordningene. Bildet av bølgen skaper «kriseforståelse» i befolkningen, og svekker tilliten til folketrygden. Det åpner for reformer og «mer marked, mindre stat».

Ifølge forfatterne handler ikke valget mellom alderspensjonsmodeller om hva samfunnet har penger til, men om hvordan samfunnet fordeler sine rikdommer. Noen vil prioritere velferdsstatens tradisjonelle mål om størst mulig sosial trygghet og økonomisk utjevning mellom klasser og generasjoner. Andre mener at sosial trygghet hemmer økonomisk vekst og at folkets sparepenger best forvaltes av private investorer. For dem er dagens folketrygd en dårlig løsning.

Kapitlene om globalisering og internasjonal velferd beskriver hvordan internasjonal kapital med basis i USA, EU og Japan har oppnådd dominans ved å bryte velferdsstatenes «fredsavtale» med arbeiderklassen. Fagbevegelsen er aktivt blitt svekket ved deregulering av konkurransen og liberalisering av pengeflyttingen over grensene. Internasjonal velferd forutsetter at «det sivile samfunnet» i hvert land tar tilbake makten over økonomien, slik at denne igjen kan underordnes velferdsstatens mål om sosial trygghet og utjevning.

Boken imøtegår krisevarslene som tilsynelatende tvinger oss til å oppgi velferdsstaten av økonomiske årsaker. Vi har valgmuligheter. De stadige krisevarslene forteller bare at velferdsstaten nå som før er omstridt.

Dette er underholdende og tankevekkende lesing for den sosialpolitisk interesserte.