I april 2006 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny vekststandard for barn i alderen 0 – 5 år (1 ). De nye vekstkurvene viser hvordan barn bør vokse, ikke kun hvordan de vokser på et avgrenset sted ved et gitt tidspunkt. WHOs vekststudie var designet for å beskrive hvordan barn som lever under optimale betingelser vokser og utvikler seg i samsvar med sitt genetiske potensial. Optimale betingelser for vekst vil si at de hadde gode levekår, at de ble ammet og at mødrene var røykfrie fra begynnelsen av graviditeten. Bakgrunnen for at WHO har satt brysternæring som biologisk norm for vekst er morsmelkens positive helseeffekter for barnet (2 ). Studier har vist at brysternærte barn har et noe annerledes vekstmønster enn barn som har fått morsmelkerstatning (3 ). Det ser også ut til at amming kan gi en liten reduksjon i risikoen for senere overvekt (2 ).
Fra 1978 og inntil 2006 anbefalte WHO en vekstreferanse fra det amerikanske National Center for Health Statistics (NCHS/WHO). I 1995 presenterte en arbeidsgruppe i WHO en evaluering av NCHS/WHO-referansen. Den viste at morsmelkernærte barn fra 2 – 3 måneders alder og gjennom hele det første leveåret vokser langsommere enn det NCHS/WHO-kurven angir. Dette hadde sammenheng med at denne vekstreferansen var utviklet på grunnlag av barn som i liten grad ble ammet og i stedet fikk morsmelkerstatning. En arbeidsgruppe i WHO konkluderte med at NCHS/WHO-referansen ikke ga en god nok beskrivelse av sunn vekst hos barn, og at det var behov for å utvikle vekstkurver som tok hensyn til ny kunnskap om faktorer som påvirker barns vekst (4 ).
Den økende forekomsten av overvekt, også hos barn, understreker behovet for å basere nye vekstkurver på utvalg som gir en best mulig beskrivelse av sunn vekst med lavest mulig forekomst av så vel underernæring som overernæring. En vekstreferanse basert på et representativt utvalg av en barnebefolkning med økende forekomst av overvekt vil gjenspeile dette. Det kan resultere i at overvekt blir betraktet som normalvekst. Dermed kan man risikere at utvikling av overvekt blir påvist for sent (5 ).
I denne artikkelen blir WHOs nye vekststandard beskrevet og sammenliknet med de norske prosentilkurvene fra 1988.
De norske prosentilkurvene
Knudtzon og medarbeideres prosentilkurver fra 1988 har vært et viktig redskap for å undersøke veksten hos norske barn og ungdommer i alderen 0 – 17 år. Ved utforming av den norske vekstreferansen omfattet eksklusjonskriteriene alkoholmisbruk hos mor, lav apgarskår, misdannelser, flerlingfødsler, fødselsvekt < 2,2 kg, ikke-vestlige innvandrere og fødsel før termin (6 ). I løpet av 2007 ventes resultatene fra en vekststudie fra Bergen, der man har undersøkt barn i alderen 0 – 18 år (P. Júliússon, personlig meddelelse).
WHOs multisentervekststudie
WHOs nye vekststandard er utviklet på grunnlag av et multietnisk utvalg. Det er tidligere vist at barn under fem år vokser svært likt under like oppvekstvilkår (7 ). Studien foregikk i perioden 1997 – 2003 i Norge, USA, India, Oman, Brasil og Ghana. Den norske delstudien foregikk i Oslo, og Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet var ansvarlig for gjennomføringen.
Studiedesign
Dette var en kombinasjon av longitudinell studie og tverrsnittsundersøkelse. I den longitudinelle studien ble de nyfødte inkludert i løpet av første levedøgn og fulgt opp med 21 hjemmebesøk frem til to års alder. I tillegg til vekstmålinger ble det foretatt kostintervju og registrering av sykelighet. Rekrutteringen til den norske delstudien foregikk ved samtlige føde-/barselavdelinger i Oslo. Alle nyfødte hadde den samme muligheten til å bli screenet. I tverrsnittsundersøkelsen, fra 18 – 71 måneders alder, ble 18 tilfeldige underutvalg med tre måneders intervaller trukket ut av Statistisk sentralbyrå, og barnas mødre ble så screeningintervjuet per telefon før inklusjon. Metoden for utvelgelse til studien fulgte de samme retningslinjene i alle deltakerlandene, men den praktiske gjennomføringen varierte noe (8 , 9 ). Internasjonale ekspertgrupper utarbeidet design, metode, system for kontinuerlig kvalitetskontroll samt opplegg for statistisk analyse (10 ).
Kriterier for valg av studiested er vist i ramme 1, og kriterier for at det enkelte barns vekstdata kunne inngå i WHOs nye vekststandard fremgår av ramme 2. I den longitudinelle studien ble status gjort opp ved to års alder. For at vekstdata for et barn kunne inngå i den nye vekststandarden, måtte de ha vært fullammet i 4 – 6 måneder med total ammeperiode på minst ett år og ha fått tilleggsnæring av god kvalitet. Moren skulle ha vært røykfri fra begynnelsen av svangerskapet og i barnets to første leveår. I tverrsnittsundersøkelsen var kriteriet en ammeperiode på minst tre måneder, og moren skulle ha vært røykfri fra begynnelsen av svangerskapet til intervjutidspunktet.
Ramme 1
Inklusjonskriterier for studiested
Et sosioøkonomiske nivå som ikke fører til hemmet vekst
Lav spedbarnsdødelighet
Prevalens av underernæring < 5 %
Høyde over havet under 1 500 m
Lav mobilitet i befolkningen
Minst 20 % av mødrene skulle ønske å amme i tråd med anbefalingene
Sykehus med mor-barn-vennlige føde-/barselavdelinger
Ramme 2
Inklusjonskriterier for det enkelte barn i WHOs vekststandard
Fravær av sykdom som kan påvirke veksten
Fravær av sosioøkonomiske hindringer for vekst (ikke kriterium i Norge, men i de øvrige deltakerlandene)
Fødsel til termin (svangerskapsalder ≥ 37 uker og < 42 uker)
Enkeltfødsel
Longitudinell studie:
Longitudienell studie:
Ikke inklusjonskriterium
Fødselsvekt – så lenge barnet var friskt og født til termin
Etnisk bakgrunn, dersom moren kunne snakke deltakerlandets morsmål tilfredsstillende
Sosioøkonomisk status var ikke noe inklusjonskriterium i Norge, det var det i de øvrige deltakerlandene. Etnisk bakgrunn var ikke kriterium for inklusjon, men mødrene måtte beherske deltakerlandets morsmål tilfredsstillende. Barn med lav fødselsvekt ble ikke ekskludert dersom de var friske og født til termin.
For den longitudinelle studien ble det beregnet at i alt 400 barn, 200 av hvert kjønn, måtte oppfylle samtlige kriterier ved fullført studie, dette tilsvarte minst 70 deltakere fra hvert av de seks deltakerlandene. I tverrsnittsundersøkelsen skulle det også fra hvert land inkluderes 70 barn for hvert av de 18 tremånedersintervallene, i alt 1 400 fra hvert land (8 ). Antall nyfødte som måtte inkluderes i den longitudinelle studien ble beregnet ut fra forventet andel som ville oppfylle inklusjonskriteriene og ut fra forventet oppslutning. I alt ble rundt 300 barn fra hvert land rekruttert til den longitudinelle studien (tab 1), mens om lag 1 400 barn fra hvert land ble rekruttert til tverrsnittsundersøkelsen (tab 2). Til sammen ble 8 440 barn inkludert i WHOs vekststudie.
Tabell 1 Utvalg, oppslutning og etterlevelse i den longitudinelle studien etter deltakerland (11)
Brasil
Ghana
India
Norge
Oman
USA
Alle
Screenet, antall
4 801
2 057
692
836
4 957
398
13 741
Ekskludert¹, antall (%)
4 407 (91,8)
1 681 (81,7)
310 (44,8)
402 (48,1)
4 428 (89,3)
123 (30,9)
11 351 (82,6)
Ønsket ikke å delta, antall (%)
84 (1,7)
47 (2,3)
81 (11,7)
134 (16,0)
234 (4,7)
67 (16,8)
647 (4,7)
Inkludert i studien²; antall (%)
310 (100)
329 (100)
301 (100)
300 (100)
295 (100)
208 (100)
1 743 (100)
Frafall i løpet av 2 år³, antall (%)
23 (7,4)
37 (11,2)
32 (10,6)
38 (12,7)
35 (11,9)
36 (17,3)
201 (11,5)
Fullført 2 år, antall (%)
287 (92,6)
292 (88,8)
269 (89,4)
262 (87,3)
260 (88,1)
172 (82,7)
1 542 (88,5)
Etterlevelse⁴, antall (%)
67 (21,6)
228 (69,3)
173 (57,5)
148 (49,4)
153 (51,8)
119 (57,2)
888 (50,9)
[i]
Tabell 2 Utvalg og oppslutning i tverrsnittsundersøkelsen etter deltakerland (11)
Brasil
Ghana
India
Norge
Oman
USA
Alle
Screenet, antall
2 292
4 818
3 886
5 185
4 492
837
21 510
Ekskludert¹, antall (%)
1 803 (78,7)
3 352 (69,6)
2 289 (58,9)
3 184 (61,4)
2 988 (66,5)
281 (33,6)
13 897 (64,6)
Ønsket ikke å delta, antall (%)
2 (0,1)
60 (1,2)
107 (2,8)
614 (11,8)
57 (1,3)
76 (9,1)
916 (4,3)
Inkludert, antall (%)
487 (21,2)
1 406 (29,2)
1 490 (38,3)
1 387 (26,8)
1 447 (32,2)
480 (57,3)
6 697 (31,1)
[i]
Oppslutning og etterlevelse
I den longitudinelle undersøkelsen ble mer enn 13 000 mor-barn-par screenet. Over 80 % av disse ble ekskludert, om lag halvparten på grunn av lav sosioøkonomisk status (tab 1). Bosted utenfor studiens opptaksområde var den andre viktige grunnen. I alt var det bare 4,7 % som ikke ønsket å delta i den longitudinelle studien, mens det i den norske delstudien var 16 % som nektet. 1 743 barn ble inkludert ved fødselen. I tverrsnittsundersøkelsen ble mer enn 21 000 screenet, 64,4 % ble ekskludert, 4,3 % nektet og 6 697 ble inkludert (tab 2).
Etter to års oppfølging var 88,5 % av de inkluderte i den longitudinelle studien fortsatt med. Den viktigste grunnen til frafall var flytting. Av dem som fullførte studien, oppfylte 888 barn, dvs. halvparten (50,9 %) av de inkluderte, kriteriene for amming, ernæring og røykfrihet (tab 1). Dette er mer enn dobbelt så mange som det beregnede minimumsbehovet på 400 barn. I alt fullammet 71 % av mødrene i minst fire måneder, og 68 % ammet delvis til barnet var minst ett år. I tverrsnittsundersøkelsen var median ammeperiode ≥ 12 måneder for alle deltakerlandene (11 ).
Indikatorer
WHO presenterte i april 2006 data og kurver for lengde/høyde for alder, vekt for alder og vekt for lengde/høyde. For første gang for denne aldersgruppen ble også kroppsmasseindeks (BMI) beregnet (12 ). I løpet av 2007 – 08 vil hodeomkrets, overarmsomkrets, triceps og subskapulær hudfoldtykkelse og data for veksthastighet for de forskjellige variablene bli presentert.
Lengde/høyde for alder hos barn med ulik etnisk bakgrunn
WHOs multisentervekststudie ga anledning til å undersøke eventuelle forskjeller i vekst hos barn med ulik etnisk bakgrunn. I analysene av forskjeller i lineær vekst mellom deltakerlandene er alle som ble inkludert ved fødselen og som deltok i studien til barnet var to år tatt med (1 542 barn, tab 1), ikke bare dem som oppfylte ernæringskriteriet og kriteriet for ikke-røyking. Resultatene viser at lengdeveksten hos barn i de ulike deltakerlandene er tilnærmet lik de første to leveårene (fig 1). Analyser av variasjonen i den lineære veksten i det longitudinelle utvalget viste at 70 % av variasjonen kunne forklares ved forskjeller mellom individene innen det enkelte deltakerland, kun 3 % skyldtes forskjeller mellom deltakerlandene. I aldersgruppen 2 – 5 år var forskjellen i høyde hos barn i de ulike landene noe større, men fortsatt svært lik. Dette til tross for at det var til dels store forskjeller mellom foreldrenes høyde i de ulike deltakerlandene (13 ).
Figur 1 Gjennomsnittlig lengde for alder de to første leveårene for barn med ulik etnisk bakgrunn (11 )
Selv om veksten hos barn i alderen 0 – 5 år fra ulike etniske grupper med gode oppvekstforhold er svært lik, kan nivået av veksthormoner ved pubertetsalder variere mellom ulike befolkningsgrupper. Dette kan bidra til å forklare forskjeller i høyde mellom ulike etniske grupper senere i livet (14 , 15 ).
WHOs nye vekststandard og de norske prosentilkurvene fra 1988
En viktig forskjell mellom WHOs nye vekststandard og den norske prosentilkurven og NCHS/WHO-referansen er selve vekstmønsteret, slik det går frem av kurvens form (fig 2). Forskjellene henger ikke bare sammen med ulike inklusjonskriterier, de skyldes også ny og bedre metodikk for design og analyse (12 ).
Figur 2 Vekt for lengde/høyde-prosentiler for gutter i alderen 0 – 5 år i WHOs vekststandard (linje med kulepunkter) og i den norske vekstprosentilen fra 1988
Fødselsvekten
For å motvirke at inklusjonskriteriene skulle resultere i et utvalg med for liten variasjon i vekst, ble barn med lav fødselsvekt inkludert dersom de var friske og født til termin (og vokste opp under gode sosioøkonomiske levekår med en mor som ikke hadde røykt fra begynnelsen av graviditeten). E-tabell 3 og e-tabell 4 viser gjennomsnittlig fødselsvekt og andel med lav fødselsvekt i den longitudinelle studien og i tverrsnittsundersøkelsen. Laveste inkluderte fødselsvekt var 2,0 kg, og 2,1 % av de inkluderte hadde en fødselsvekt < 2,5 kg. I de norske prosentilkurvene (1988) ble barn med fødselsvekt < 2,2 kg ekskludert. Ifølge Medisinsk fødselsregister hadde 4,2 % av guttene og 3,9 % av jentene født til termin i 2004 en fødselsvekt under 2,5 kg.
Tabell 3 Beskrivelse av utvalget ved inklusjon i den longitudinelle studien etter deltakerland (11)
Brasil (n = 310)
Ghana (n = 329)
India (n = 301)
Norge (n = 300)
Oman (n = 295)
USA (n = 208)
Alle (n = 1 743)
Gutter (%)
52,3
48,9
54,2
53,3
50,2
50,0
51,5
Lav fødselsvekt, (%, < 2 500 g)
1,9
1,5
4,7
0,7
2,7
0,5
2,1
Fødselsvekt (kg)
3,3 ± 0,4
3,3 ± 0,4
3,1 ± 0,4
3,6 ± 0,5
3,2 ± 0,4
3,6 ± 0,5
3,3 ± 0,5
Lengde ved fødsel (cm)
49,6 ± 1,9
49,4 ± 1,9
49,0 ± 1,8
50,4 ± 1,9
49,2 ± 1,7
49,7 ± 2,0
49,6 ± 1,9
Hodeomkrets (cm)
34,6 ± 1,1
34,3 ± 1,2
33,8 ± 1,2
34,9 ± 1,2
33,4 ± 1,0
34,2 ± 1,3
34,2 ± 1,3
Tabell 4 Beskrivelse av utvalget i tverrsnittsundersøkelsen etter deltakerland (11)
Brasil (n = 487)
Ghana (n = 1 406)
India (n = 1 490)
Norge (n = 1 387)
Oman (n = 1 447)
USA (n = 480)
Alle (n = 6 697)
Gutter (%)
49,7
48,7
56,5
52,4
49,6
52,3
51,7
Lav fødselsvekt (%)¹
1,6
3,6
5,1
0,5
4,8
0
3,2
Fødselsvekt (g)
3 423 ± 458
3 316 ± 524
3 113 ± 448
3 636 ± 455
3 187 ± 443
3 582 ± 457
3 338 ± 507
Ammeperiode (md.)²
12,0 ± 10,9
14,3 ± 5,8
12,6 ± 8,3
13,1 ± 6,3
17,0 ± 7,6
16,8 ± 10,2
14,3 ± 7,9
Alder ved introduksjon av melk/morsmelkerstatning (md.)
11,1 ± 17,2
5,9 ± 8,8
6,5 ± 12,9
10,0 ± 9,2
5,2 ± 7,7
12,4 ± 16,1
7,6 ± 11,4
Alder ved introduksjon av fast føde (md.)
5,1 ± 2,2
5,8 ± 6,0
4,4 ± 3,5
5,2 ± 1,3
4,1 ± 1,3
5,7 ± 1,8
4,9 ± 3,5
[i]
Den gjennomsnittlige fødselsvekten for gutter i WHOs nye standard er 3,3 kg, i NCHS/WHO-referansen er den 3,4 kg, og den er 3,6 kg i den norske prosentilkurven. I den norske vekstkurven er 2,5-prosentilen for fødselsvekt 2,7 kg, mens den i WHOs vekststandard er 2,5 kg. Grenseverdien for lav fødselsvekt i Norge er satt ved 2,5 kg.
Definisjonen på høy fødselsvekt er satt ved > 4,5 kg. I et pågående norsk forskningsprosjekt har man satt en fødselsvekt ≥ 4,2 kg som klinisk relevant grenseverdi med tanke på økt risiko for fødselskomplikasjoner og for økt risiko for overvekt og diabetes senere i livet (16 ). I WHOs vekststandard er 97,5-prosentilen for fødselsvekt hos gutter 4,4 kg, i den norske kurven er tallet 4,6 kg.
Ifølge Medisinsk fødselsregisters tall for 2004 hadde 7,3 % av guttene født til termin en fødselsvekt over 97,5-prosentilen i WHOs vekststandard. Hos jentene er tilsvarende andel på omtrent samme nivå. Selv om den gjennomsnittlige fødselsvekten til norske barn er høyere enn i WHOs standard, er det likevel en forholdsmessig liten andel som ligger utenfor de ytre prosentilene. Den gjennomsnittlige fødselsvekten til norske barn har økt med rundt 60 g fra 1967 til 2004. Fra 1990 har det vært født flere store barn, og i 2004 veide 20,8 % av barna 4,0 kg eller mer, og 4,2 % veide mer enn 4,5 kg (17 ).
Stigningen i prosentilene for vekt for alder den første levemåneden i WHOs standard er vesentlig større enn i den norske kurven. Ved én måneds alder ligger dermed 97,5-prosentilen i WHOs vekststandard høyere enn tilsvarende prosentil i den norske referansen. Uavhengig av fødselsvekt angir WHOs vekststandard et noe annerledes videre vekstforløp enn de norske prosentilkurvene.
For lengden ved fødselen er 50-prosentilen 49,9 cm i WHOs standard og 50,8 cm i den norske kurven. Når lengden hos norske gutter født til termin i 2004 vurderes ved hjelp av WHOs nye vekststandard, ligger 4,7 % under 3-prosentilen og 8,1 % over 97-prosentilen. Standarden for hodeomkrets er ikke ferdig ennå, men hodeomkretsen ved fødselen var i gjennomsnitt 34,9 cm hos de norske deltakerne i WHO-studien sammenliknet med 34,2 cm hos alle deltakerne i studien.
Vekst i sped- og småbarnsalderen
Det er begrensede muligheter for å tallfeste nøyaktig eventuelle forskjeller mellom de norske prosentilene fra 1988 og WHOs vekststandard, fordi bare en liten del av grunnlagsdataene for de norske prosentilene er tilgjengelige.
Lengde/høyde for alder. Hos gutter i WHOs standard ligger 50-prosentilen for lengde/høyde for alder i underkant av 1 cm lavere enn den tilsvarende prosentilen i den norske vekstkurven. WHO-standardens 2,5-prosentil og 97,5-prosentil for lengde ligger henholdsvis 0,5 – 1 cm og 1 – 1,5 cm lavere enn i den norske referansen. Forskjellen i høyde for de to vekstkurvene ser ut til være mindre for to- og fireåringer enn for de yngre barna. Dersom grenseverdien for kortvoksthet settes til WHO-standardens 2,5-prosentil, vil en noe mindre andel komme i denne kategorien enn ved bruk av de norske prosentilene.
Vekt for alder. Prosentilene for vekt for alder hos gutter i WHOs standard stiger raskere de første 1 – 2 levemånedene enn prosentilene i den norske vekstkurven. Ved tre måneders alder ligger 50- og 97,5-prosentilen noe høyere i WHOs vekststandard enn i den norske vekstkurven. Deretter synker prosentilene i WHOs standard i forhold til de norske. WHO-standardens 2,5-prosentil for de første seks levemånedene ligger 0 – 0,2 kg lavere enn de norske prosentilene. Vekt for alder har størst verdi det første halve året, men vanligvis er vekt for lengde/høyde et bedre mål for ernæringsstatus.
Vekt for lengde/høyde. For vekt for lengde hos gutter (fig 2) finner vi omtrent det samme mønsteret som for vekt for alder: WHO-standardens prosentiler stiger mer enn de norske i begynnelsen og blir liggende på omtrent samme nivå ved 70 cm (gjennomsnittslengden ved åtte måneders alder). Deretter synker WHO-standardens prosentiler noe i forhold til de norske. Ved 90 cm høyde (gjennomsnittshøyde ved 28 måneder) ligger for eksempel WHO-standarden rundt 0,4 kg lavere enn tilsvarende prosentiler i den norske referansen. Forskjellene varierer imidlertid noe mellom ulike prosentiler og etter alder og kjønn. For de høyeste jentene (110 cm) er det for eksempel ingen forskjell mellom WHO-standardens og de norske prosentilenes 97,5-prosentil.
Jenter følger i hovedsak det samme vekstmønsteret som gutter, men på et noe lavere nivå.
WHOs vekststandard for barn i alle land
Innføring av WHOs nye vekststandard vil kunne føre til at forekomsten av underernæring og overvekt blir noe endret i flere land. En vekstkurves kliniske relevans bør imidlertid først og fremst vurderes ut fra hvor godt den beskriver den vekst som er forbundet med best helse på kort og på lang sikt samt ut fra metodisk kvalitet.
WHOs vekststandard har så langt ikke vært prøvd ut i Norge. Den har imidlertid vært prøvd ut i land med økende forekomst av overvekt og i land med en stor andel underernærte barn (18 ). Studien viste at det var god overensstemmelse mellom WHO-standardens og erfarne barnelegers klassifisering av overvekt, fedme og underernæring, noe som tyder på klinisk relevans.
Kriteriene for inklusjon i WHOs vekststandard tilsvarer den norske helsetjenestens anbefalinger og råd. I den norske delen av WHOs vekststudie ble ingen barn ekskludert på grunn av sosioøkonomiske forhold. 80 % av norske barn får morsmelk i minst seks måneder, og stadig færre gravide røyker. I 2004 var andelen gravide som røykte daglig 10 %. Selv om befolkningen i varierende grad praktiserer amming og røykfrihet, bør dette like fullt være «normen» som ligger til grunn når vi skal vurdere barns vekst. Vekstkurver basert på et representativt utvalg ut fra mødrenes røykevaner kan neppe begrunnes faglig.
Med WHOs standard har vi omsider fått en vekstkurve som egner seg til å vurdere ammede barns vekst. Tidligere er vektutviklingen hos en del fullammede barn blitt vurdert som utilstrekkelig etter at den første kraftige vektøkningen har flatet noe ut. Dette har i en del tilfeller ført til at mødrene har fått råd om å gi tilleggskost før det egentlig er behov for det.
WHOs vekststandard er også et godt redskap for å møte utfordringen med økende overvekt i befolkningen. Standarden gjør det mulig å identifisere utvikling av overvekt på et tidlig stadium, samtidig er den et redskap for å oppdage mangelfull vektoppgang og underernæring.
WHOs internasjonale vekststandard viser at når grunnleggende behov med hensyn til levekår og ernæring er dekket, er vekstmønsteret hos barn i alderen 0 – 5 år med ulik etnisk bakgrunn nesten helt likt. Vi kan altså forvente det samme potensialet for vekst hos barn fra ulike land.
Vekstreferanser er en beskrivelse av en gruppe barns vekst, men blir i praksis ofte brukt normativt – ved at grenseverdiene definerer vektkategorier og behov for oppfølgende tiltak. Med WHOs nye vekststandard har vi fått en bedre beskrivelse av fysiologisk vekst hos barn og dermed et mer solid grunnlag for normativ bruk.
Den internasjonale barnelegeforeningen anbefaler at WHOs vekststandard tas i bruk i alle land (19 ). Norske helsemyndigheter har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide retningslinjer for vekstmålinger av barn og vurdere hvordan WHOs nye vekststandard kan brukes i Norge.
