Feest, K
K., Forbes
Today’s students, tomorrow’s doctors
Reflections from the wards. 144 s. Oxon: Radcliffe, 2007. Pris GBP 20
ISBN 978-184619- 078- 0
Husker du hvordan det var å være «lege» for første gang – de første timene, ukene, vaktene? Nysgjerrighet, forlegenhet, medlidenhet, avsky, trøtthet – «en blanding av iver og kvalme,» som en av studentforfatterne skriver. Boken består av 70 korte tekster skrevet av sisteårs medisinstudenter i Bristol etter at de i to uker har vært «skyggen» til turnuslegen på den avdelingen hvor de selv om få måneder skal begynne sin sykehusturnus. Skriving av en reflekterende tekst etter utplasseringen bidro til ettertanke og språkliggjøring av erfaringene. Redaktørene har samlet de beste av 900 slike tekster over en femårsperiode og presenterer dem usensurert med en klargjørende introduksjon.
Boken viser at studenter kan skrive – noen av tekstene er rene perler av innsikt og språkkunst. Andre er mer jordnære, men alle er gode ved at de presenterer konkrete, godt beskrevne eksempler fra møter med pasienter, eldre leger, sykepleiere og tankevekkende aspekter ved legerollen, ansvaret, døden og egne følelser. I motsetning til abstrakte ord som «medlidenhet» blir disse fortellingene små filmglimt fra virkeligheten, og leseren beveges. Denne leseren fikk mange tanker om hvordan boken kan være til nytte.
For alle som veileder studenter i kliniske situasjoner er boken en gullgruve, full av påminnelser om hvordan verden oppleves fra dem som er lavest i hierarkiet. Studenter kan kjenne seg unyttige og brysomme i et system (sykehuset) hvor de ikke har reelle jobber å gjøre. Mange av tekstene poengterer den frigjørende – men også truende – overgangen fra å være «bare en student» til å være «den neste turnuslegen her på avdelingen» og plutselig bli forventet noe av. Men enda mer kommer det frem at studentene er påfallende uforberedte på hva som venter dem, hva turnuslegens hverdag består av. De beskriver igjen og igjen hvor overrasket de blir over utfordringene med å finne frem, bli kjent med folk, fylle ut papirer, organisere arbeidet, finne ut hvem man kan spørre og å håndtere egne følelser når møter med pasienter, kolleger eller faglige begrensninger blir overveldende. Selv om de har hatt utplassering i de samme avdelingene, har de ikke fått med seg dette, fordi de har sett alt med «studentøyne,» opptatt av å samle viten og å forberede eksamener, ikke lære hvordan man konkret håndterer komplekse hverdager i en hektisk organisasjon.
For medisinstudenter vil boken kunne brukes til å forberede seg på overgangen fra student til lege. Det er viktig, slik at ikke overgangen skal bli en kalddusj som fremtvinger uheldige forsvarsmekanismer – kynisme, distansering fra pasienten, vantrivsel. Faren for å bli dratt med av den eksisterende kulturen på en avdeling, selv om den er dårlig, kommer klart frem i flere av tekstene.
For de medisinske fakultetene bør det være interessant å se om de engelske erfaringene på noen måte kan inspirere liknende forberedelsesstrategier for norske studenter. Det vi i hvert fall kan prøve, er å sette studentene til å skrive om sine praksiserfaringer. Det er tydeligvis til å bli klok av.
