Nace, EP
Tinsley, JA.
Patients with substance abuse problems
Effective identification, diagnosis, and treatment. 224 s, tab. London: Norton, 2007. Pris GBP 15
ISBN 978-0-393-70511-9
Skadelig rusmiddelbruk og avhengighet har først og fremst vært et ansvar for sosialtjenesten. I dag står helsetjenesten sentralt og kravene til legers rusmedisinske kompetanse øker. Denne boken tar sikte på å være en kortfattet lærebok i rusmedisin som skal gi grunnleggende forståelse, diagnostisk kompetanse og grunnlag for kunnskapsbasert behandling.
Det er mye bra å si om læreboken. Den er bygd opp med et første kapittel som plasserer ruslidelsene i en medisinsk forståelsesramme på grunnlag av en ajourført nevrobiologisk forståelse av rusmiddelbruk og avhengighet. Her vil leseren kunne finne en fremstilling av hvorledes motivasjonsbanene påvirkes av rusmidlene og hvilke dynamiske endringer som kan oppstå. Dette er knyttet sammen med anbefalinger for hvorledes man bør møte pasientene. I neste del gis en fremstilling av diagnostikk og diagnostiske metoder sammen med en oversikt over behandlingsmetoder og hvilket kunnskapsgrunnlag bruken av metodene hviler på. I en tredje del tar forfatterne opp rusmiddelbruk hos ungdom, rusmiddelproblemer hos eldre, behandling av nikotinavhengighet, dessuten er det en svært kortfattet generell gjennomgang av farmakologisk behandling. Det er også et appendiks med anbefalinger for medikamentvalg ved avvenning i allmenn praksis.
På tross av sterke sider kan boken kan ikke anbefales uten forbehold. Et problem er at den åpenbart er skrevet på basis av lærervirksomhet i forhold til amerikanske leger. En god del av systembetingelsene er annerledes i Norge. Et annet problem er at diagnostikken er rent amerikansk (DSM-IV), mens vi i større grad forventes å gjøre bruk av ICD-10. Dette har blant annet betydning for bruken av misbruksbegrepet. Valgene av screeninginstrumenter og skalaer er dessuten annerledes, og noe som kanskje er viktigere: vurderingen av for eksempel alkoholbruk er vesentlig strengere enn norsk og enda mer europeisk praksis. En del av de medikamentene som beskrives og dels anbefales, er ikke godkjent i Norge. Generelt kan det dessuten sies at boken hviler på en grunnleggende litt for betingelsesløs medisinsk forståelse. Nitid diagnostikk av de ulike tilstandene som kan ses ved bruk av de ulike rusmidlene vektlegges mer enn det er nyttig. Det er også enkelte vurderinger som preges av amerikansk tradisjon, for eksempel når det gjelder bruk av benzodiazepiner i avvenning og behandling. Denne stoffgruppen anbefales med mindre forbehold enn jeg mener det er dekning for samtidig som bruk av ulike antiepileptika har for liten plass.
Boken kan anbefales til leger som vil sette seg inn i rusmedisin, men den bør leses med noe forbehold og med blikk for at Norge ikke er USA.
