Old Drupal 7 Site

Inspirerende om læring på jobben

Ewa Ness Om forfatteren
Artikkel

Blåka, G

Filstad, C.

Læring i helseorganisasjoner

158 s, ill. Oslo: Cappelen Akademisk, 2007. Pris NOK 248

ISBN 978- 82-02- 26850-3

Teksten, inndelt i ni kapitler, er lettlest og har en oversiktlig layout med oppsummering etter hvert kapittel og små oppgaver i egne tekstbokser. Målgruppen er organisasjoner, særlig helsevesenet, og de som skal undervise eller veilede.

I innledningene skriver forfatterne at de er overrasket over at mange organisasjoner, t.o.m. utdanningsinstitusjoner, ikke fokuserer på nyansattes læringsprosess. Jeg må si meg enig med forfatterne, dessverre.

Boken gir en teoretisk innføring i læring i organisasjoner, og forfatterne gir innsyn i ulike teoretiske forklaringsmodeller. De er særlig opptatt av praksislæring, eller mester-svenn-modellen, som brukes mye i helsevesenet, og toner ned betydningen av tradisjonell undervisning. Dette er et spennende perspektiv. Stoffet blir mer interessant etter hvert som man kommer inn i det og får nye begreper, og for dem som har vært opptatt av læring, fagutvikling og kompetanseutvikling, gir det stor gjenkjennelse. De mest interessante temaene er omtale av praksisfellesskapet, sosialisering inn i organisasjonen, hvordan teoretisk kunnskap omformes til praktisk kunnskap og emosjoner i organisasjoner. Forskning viser for eksempel at de nyansatte bruker flere rollemodeller, ikke kun den de blir tildelt som veileder eller mentor. De ser også vekk fra negative trekk de ikke ønsker å lære.

Det er gledelig at det legges mer vekt på de emosjonelle sidene i organisasjonene, som for eksempel følelsen av å bli verdsatt. For ledere er det verdt å merke seg at for å få til en god opplæringssituasjon er det nødvendig at den nyansatte inviteres inn i organisasjonen, at man legger vekt på å velge rollemodeller som har evne og vilje til dialog med nyansatte, til tross for en travel hverdag. Det er mye ikke-verbal kommunikasjon i disse relasjonene, for eksempel om du blir presentert for de andre første dagen på morgenmøte, om noen spør deg om du vil være med på noe morsomt eller tar seg tid til å forklare deg noe. Forfatterne vektlegger dialogen som den grunnleggende rammen for læring. Det virker så enkelt og selvsagt, men vi vet at det er mange som ikke inviterer til dialog når de møter en nyansatt. Boken gjør meg derfor både inspirert og litt trist. Inspirert fordi boken gir lyst til å gjøre noe for å legge til rette for organisasjonslæring i helsevesenet – som er avhengig av praksiskunnskap basert på god vurderingsevne – og litt trist fordi dette ikke er en selvfølge.

Anbefalte artikler