I kronikken Glukosamin – den store sukkerpillebløffen i Tidsskriftet nr. 16/2007 setter forfatterne spørsmålstegn ved kvaliteten på Legemiddelverkets godkjenningsprosedyrer og ber om at man tar til fornuft og reversere avgjørelsen om å godkjenne glukosamin som legemiddel (1). Vi ønsker ikke å gå inn i debatten om effekten av midlet, men vil gjøre oppmerksom på at Norge er en del av den europeiske ordningen for legemiddelgodkjenning (2). Glukosamin ble første gang godkjent i Norge i 2003 innenfor EUs gjensidige anerkjennelsesprosedyre. Den revurderingen forfatterne etterspør, er allerede gjort av legemiddelmyndighetene i Europa.
Glukosamin ble i 2006 henvist til CHMP (EUs vitenskapelige komité for legemidler til mennesker) etter uenighet mellom land som hadde mottatt søknad om markedsføringstillatelse for Glucomed «Navamedic» (3). En slik henvisning til EUs sentrale legemiddelorgan innebærer en faglig vurdering utført uavhengig av to medlemsland, etterfulgt av en diskusjonsprosess der alle land deltar. Vurderingen omhandlet effekt, sikkerhet, interaksjoner og total nytte-risiko-profil.
Etter drøftingene endte man i en flertallsavgjørelse (19 av 27 stemmer) der majoriteten (tilsluttet av Norge) var positiv til å gi markedsføringstillatelse til glukosamin. Det foreligger altså nå en godkjenning sentralt i EU. Norge er bundet av denne på linje med andre EU/EØS-land.
