Det er trist å se at Legemiddelverket kun er opptatt av formaljuridiske forhold og ikke vil diskutere hvorvidt glukosamin har effekt. Gramstad & Skovlunds innlegg viser at Legemiddelverket støtter CHMPs vurdering (1). Et sentralt argument for CHMPs godkjenning av glukosamin ved artrose var at det ga smertelindring i samme størrelsesorden som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) og paracetamol, og dette ble begrunnet med henvisning til en artikkel forfattet av bl.a. tre av oss (2). Artikkelen viser at den smertelindrende effekten av farmakologisk intervensjon (NSAID-midler, paracetamol, glukosamin m.m.) sammenliknet med placebo ved gonartrose generelt er mindre enn pasientrapporterte grenser for relevant bedring, og at den i beste fall er minimal og klinisk irrelevant for bl.a. glukosamin (2). At «eksperter» utlegger dette som et argument for glukosamin, er for oss ubegripelig og reiser spørsmålet om de overhodet har satt seg inn i faglitteraturen.
Selv om EØS-avtalen forplikter Legemiddelverket til å godkjenne glukosamin, innebærer ikke dette at man må anbefale behandlingen (3). Terapiretningslinjene er for øvrig skrevet i samarbeid med det svenske Läkemedelsverket, som godkjente glukosamin før CHMPs godkjenning. 30.8. 2007 gjentok Legemiddelverket til overmål sin anbefaling av midlet, riktignok i en lettere nedtonet form (4). Når man fortsetter å ignorere anerkjente metoder for evidensvurdering og nyere faglitteratur, blir «oppdateringen» like misvisende som i forrige forsøk.
Å kalle et preparat «legemiddel» vil for pasienter og helsepersonell innebære en forventning om at det er effektivt. I legemiddelloven § 4 kan vi lese: «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt» (5). I dette tilfellet har vi å gjøre med et middel som verken har effekt eller oppfyller andre vanlige dokumentasjonskrav. Når Legemiddelverket ikke viser evne til selvkritikk i dette spørsmålet, mister de etter vårt syn troverdighet. Pasientene skal ikke gis stener for brød.
