Visshet er bedre enn uvisshet for kvinner i familier med arvelig kreft. Det å tilhøre en slik familie uten kjent genfeil synes å være mer belastende enn det å ha genfeilen.
Å leve med en slik usikkerhet er psykisk sett viktigere enn hvilket organ kreftrisikoen knytter seg til.Det viser Amy Kristin Østertun Geirdal i sin doktoravhandling Psychological distress, quality of life, personality and coping in women with familial history of cancer with unidentified mutation. Geirdal har undersøkt mental helse, livskvalitet, mestring og personlighet hos kvinner i familier med arvelig bryst-/eggstokkreft eller tarmkreft som ikke kan få svar på sin genetiske bærerstatus.
På tross av alvorlig kreftsykdom hos flere nære familiemedlemmer og usikkerhet i forhold til egen kreftrisiko, har kvinner uten kjent bærerstatus gjennomgående god mental helse.
De ble sammenliknet med kvinner som har kjent genfeil og med kvinner i samme alder fra den generelle befolkningen. Kvinner med ukjent bærerstatus rapporterer mer angst og depresjon enn kvinner med kjent bærerstatus. Samtidig rapporterer de mindre depresjon, men mer angst enn kvinner generelt.
– Sterkere angst kan forklares med krefttrusselen, mens mindre depresjon kan skyldes at livssituasjoner som vanligvis medvirker til depresjon, ikke treffer kvinner med kreft i familien like sterkt som kvinner i befolkningen ettersom de lever med en konstant usikkerhet og trussel om tap knyttet til kreftsykdom, sier Geirdal.
Hun disputerte for dr.philos.-graden 13.6. 2007.
