Burri, RV
Dumit, J
Biomedicine as culture
Instrumental practices, technoscientific knowledge, and new modes of life. 251 s. Oxon: Routledge, 2007. Pris GBP 60
ISBN 978-0-415-95798-4
Er det slik at biologisk basert medisin i økende grad bestemmer hvordan mennesker i vår del av verden tenker om seg selv, i bred kulturell forstand, som tenkende, følende og handlende vesener? Er det slik at en globaliserende, industrialisert og til dels kommersiell bioteknologi er i ferd med å assimilere kulturell variasjon i forståelsen av hva det er å være menneske til én, primært biokjemisk og genetisk, størrelse? Bidragsyterne til denne boken tilhører en voksende krets samfunnsforskere som mener det. Det vil si de går i en viss forstand lenger. Ikke bare endres den kulturelle forståelsen av mennesket – mennesket forandres, gjennom nye teknologier, nye diagnostiske og terapeutiske praksiser, og nye fremstillingsmåter. Teksten rommer beskrivelser innen alle disse endringskategoriene, men med en hovedvekt i bokens tredje del på å gi utviklingen av genetisk kunnskap en sosial og kulturell kontekst, dvs. å gi beskrivelse av hvordan ulike sider av genetisk kunnskap både kommer til kulturelt uttrykk og samtidig uttrykker bredere kulturelle fenomener. Denne doble innfallsvinkelen, der medisin og samfunn står i gjensidighetsforhold til hverandre, gjør boken og den typen studier den presenterer, interessant og vesentlig. Samtidig som vitenskapen formes av sosial virkelighet og kulturelle lengsler, endres kulturens menneskelige grunnlag.
Mange samfunnsvitenskapelige studier av vitenskap har vært lite tilgjengelige for publikum utenfor forfatternes egne fagkretser. Det er synd, dels fordi studiene belyser noen av de viktigste sosiale endringsfaktorene i vår tid, og dels fordi de tar for seg sosial og kulturelle fenomener som har det fremtredende særtrekket at de (fortsatt) vanligvis ikke regnes som nettopp sosiale og kulturelle fenomener. Den ene redaktøren er blant dem som har lagt vinn på å formidle denne typen forskning til et bredere publikum, ikke minst til fagmiljøene som beskrives i slike studier (1). Hensikten med denne antologien er både å presentere utvalgte kulturelle studier av kritiske utviklingstrekk i biomedisin, og å introdusere for et medisinsk publikum den spesifikke typen sosialvitenskapelig perspektiv slike studier legger an. Trolig vil boken likevel oppfattes som krevende lesing. Men til den som prøver med interesse, venter tankevekkende innblikk i et variert spekter fenomener, fra metaforers rolle i medisinsk kunnskapsproduksjon, via magnetisk resonansteknologis «sosiotekniske anatomi», til hvordan betydningen av «gener» i dagligtale manifesterer seg i den kliniske virkelighet.
