Gretland, A.
Den relasjonelle kroppen
Fysioterapi i psykisk helsearbeid. 229 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. Pris NOK 325
ISBN 978-82-7674-620-4
Forfatteren er fysioterapeut og høyskolelektor, arbeider med psykomotorisk fysioterapi i privat praksis og leder videreutdanningen i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved Høgskolen i Tromsø.
Hovedtema er hvordan fysioterapi kan være til hjelp for mennesker med psykiske lidelser. Utgangspunktet var et prosjekt om fysioterapi som behandlingstilbud til pasienter med psykiske lidelser, gjennomført ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Det hele innledes med en sykehistorie. Et kort kapittel setter rammen, deretter følger tre teoretiske kapitler: ett om kroppsfenomenologi, ett om sosialt liv og personlig utvikling og ett med tittelen Biologiske perspektiver. Størstedelen utgjøres av de to kapitlene Fysioterapi i psykisk helsearbeid og Fra kropp til person – muligheter i fysioterapi.
I hoveddelen om fysioterapi i det psykiske helsearbeid gir forfatteren gode beskrivelser av flere behandlingsforløp – fysioterapeutens behandling og utdrag fra samtale mellom pasient og terapeut. Videre gjør hun rede for sine refleksjoner som observatør.
Beskrivelsene illustrerer betydningen av en kroppslig tilnærming til psykisk helsearbeid. Det relasjonelle i fysioterapi – hvordan fysioterapeuten forstår kroppen som både biologisk organisme og som uttrykksfelt samtidig – synliggjøres. Dette har imidlertid flere andre fysioterapeuter beskrevet tidligere med utgangspunkt i egen forskning, og det savnes tydeligere referanser til disse arbeidene. I begynnelsen finnes det ansats til at psykomotorisk fysioterapi kan bidra til en alternativ forståelse av psykiske lidelser, men dette tones senere ned til å bekrefte eller avkrefte tradisjonelle psykiatriske diagnoser.
Den store svakheten er etter min mening de to første teorikapitlene, som oppleves som tunge, er spekket med teori fra ulike fagfelter og har referanser til en rekke teoretikere. De ulike teoretiske perspektivene virker ikke integrert og mangler forankring i konkrete eksempler. Teorien knyttes heller ikke til den innledende sykehistorien. Trolig ville forfatteren ha tjent på å redegjøre for teorien ut fra sin egen forståelse, uten å dokumentere ethvert utsagn.
Denne boken kan leses som et bidrag til å utvide kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid. Kroppen som både biologi og eksistens synliggjøres i et fagfelt der den ofte overses. Forfatteren viser at den fenomenologiske kroppen ikke kan neglisjeres, verken i klinisk arbeid eller i psykiatrisk forskning. Som målgruppe angis først og fremst fysioterapistudenter og fysioterapeuter. Jeg tror at den siste delen om fysioterapi i psykisk helsearbeid kan være nyttig for yrkesutøvere innen alle helsefag, både studenter og folk i praksis. Det forutsetter at de ikke gir opp når de møter de innledende teorikapitlene.
