Naudé, J.
Making the cut in South-Africa
A medico-political journey. 172 s, ill. London: RSM Press, 2007. Pris GBP 15
ISBN 978-1-85315-755-4
Johan Naudé er hvit urolog, utdannet i Sør-Afrika i 1950-årene. Making the cut in South-Africa er konstruert som en selvbiografi, samtidig som det er en kommentar til den politiske utviklingen i landet de siste 50 år og en kortfattet urologihistorie med vekt på enkelte spesielle problemer i Sør-Afrika.
Forfatteren var assistentlege ved Groote Schuur-sykehuset i Cape Town da Christian Barnard utførte den første hjertetransplantasjonen i 1967. Tre år senere ble han ansvarlig for nyretransplantasjonsprogrammet der. Naudé gir et nyansert bilde av Barnard – først og fremst preget av respekt. Ved transplantasjonsavdelingen ved Groote Schuur nektet man å etterkomme den sørafrikanske regjeringens krav om separate avdelinger for svarte og hvite. På grunn av den store oppmerksomheten etter Barnards hjertetransplantasjon torde ikke myndighetene gripe inn. Bokens styrke er forfatterens klare moralske avstandtagen fra apartheidsystemet og hans bevisste arbeid blant den svarte befolkningen. Naudé fikk på vegne av den sørafrikanske legeforeningen gjennomført en gransking av fengselslegenes rolle da menneskerettighetsforkjemperen Steve Biko døde i politiets varetekt. Fengselslegene fikk en kraftig reprimande, mens Naudé en periode var redd for å bli likvidert av myndighetene.
Samtidig er Naudé en av Sør-Afrikas pionerer innen avansert urologi. Man får en til tider detaljert og illustrert innføring i uretroplastikk, erektil dysfunksjon, transseksualitet og behandling av vesikovaginale fistler. Et av mine sterkeste inntrykk som vestlig kirurg i den tredje verden har vært møtet med unge jenter som giftes bort straks de er kjønnsmodne og blir gravide før de er fullt utviklet. Mange av dem ender opp med vesikovaginale fistler, som er svært vanskelig å behandle. Naudé har engasjert seg sterkt i dette. Hans beskrivelse, under tittelen Unge jenter i helvete, av hvordan disse jentene med kronisk illeluktende inkontinens blir isolert i et lite skur i utkanten av eiendommen og sosialt utstøtt, stemmer med mine erfaringer. Fortsatt er det nok mange kvinner i den tredje verden som ender på denne måten.
På tross av ærbødig støtte til Nelson Mandela er forfatteren ikke ukritisk til helsepolitikken i Sør-Afrika etter apartheidperioden. Myndighetenes holdning til hivepidemien får sterk kritikk. Han advarer også mot for stor kvotering av svarte til universitetsstudier, på bekostning av krav til kompetanse. Boken er lettlest og viser at man kan kombinere avansert medisin og et varmt engasjement for de svake i samfunnet.
