Galtung, J.
Menneskerettigheter
Vestlige, universelle eller begge deler? 2.utg. 216 s, tab, ill. Oslo: Humanist forlag, 2007. Pris NOK 268
ISBN 978-82-92-62231-5
Den bærer preg av å være en lærebok, men det redegjøres ikke for forfatterens intensjoner med den, annet enn at «boken er tilegnet de millioner som daglig ser sine menneskerettigheter trampet på, enten dette skjer med hensikt eller ikke, som et aldri så lite bidrag til den store menneskerettighetstradisjonen». Boken er utkommet på mange språk og har to separate forord til henholdsvis de engelske og tyske utgavene og til de norske, italienske, portugisiske og tyrkiske utgavene. Den har 11 sider med noter og er oppdatert fra den første utgaven i 1994. Fremstillingen og språkbruken synes bedre egnet for en akademisk elite enn for de menneskene den er tilegnet. Det blir mange punkter og begreper å forholde seg til og man faller lett av i svingene under forfatterens lynrappe forflytninger gjennom tid, rom og sivilisasjoner.
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948 er oppstått innenfor den vestlige sivilisasjon og bærer preg av det. I en globalisert verden må det være et mål å gjøre menneskerettighetene universelle, slik at de kan aksepteres også i ikke-vestlige kulturer. Det er et av bokens hovedpoenger at dette må skje gjennom dialog.
Teksten er inndelt i fem kapitler som analyserer menneskerettighetene i forhold til den vestlige tradisjon, den juridiske tradisjon, menneskelige behov, sosiale strukturer og sosiale behov. Det legges stor vekt på en analyse av forholdet mellom menneskerettigheter og fundamentale menneskelige behov (overlevelse, velvære, frihet og identitet) som basis for å videreutvikle menneskerettighetene og gjøre dem mer anvendbare verden over.
Fredsforskeren Johan Galtung ser på menneskerettighetene som «en del av et generelt fredsprosjekt som går ut på å redusere menneskelig lidelse». Tre hovedpilarer står sentralt i menneskerettighetstradisjonen: menneskekroppens ukrenkelighet, menneskesjelens ukrenkelighet og likhet for loven, dvs. tre vestlige, men samtidig universaliserbare rettigheter. Mange av problemstillingene har nær relevans til medisinen og kan være nyttige å tenke igjennom for leger som møter mennesker fra mange slags kulturer i ekstreme livssituasjoner. Det gjelder bl.a. retten til mental helse, torturens internasjonale struktur og motsetningen mellom den vestlige (oksidentale) individualismen (jeg-kulturen) og den østlige (orientalske) gruppetilhørigheten (vi-kulturen).
