Dyregrov, A.
Sorg hos barn
En håndbok for voksne. 2. utg. 171 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 249
ISBN 82-450-0567-3
Som leger er vi lært opp til å se på døden som en naturlig del av livet, og jo tettere den er en del av vår arbeidsdag desto mer må vi skjerme oss for de følelsesmessige implikasjonene – at døden representerer et tap av en elsket venn, en ektefelle, en far, en mor, et søsken. Og hvor lett er det ikke å «glemme» den vanskelige samtalen med barna?
Atle Dyregrov har skrevet en håndbok for voksne som kommer i kontakt med barn som sørger. Det første kapitlet er en generell innføring i barns sorg og krisereaksjoner, det andre går mer i dybden i forhold til særlige situasjoner, som tap av foreldre, søsken, besteforeldre og venner samt et avsnitt om barn og selvmord. Deretter følger et kapittel om barns sorg på ulike alderstrinn, om hva som kan gjøre sorgen verre og om ulike reaksjonsmønstre hos gutter og jenter. De følgende kapitlene gir praktisk veiledning for håndtering av ulike situasjoner, som omsorg for barn i sorg og krise, retningslinjer for ivaretakelse av barns behov, håndtering av dødsfall i barnehage og skole, krisebehandling eller sorgterapi for barn, sorggrupper og til sist om å ta vare på seg selv som hjelper. Fremstillingen er illustrert med barnetegninger og alle kapitlene har små kasuistikker hentet fra forfatterens omfattende erfaring med barn i sorg og krise.
Det er en liten bok, men ingen lettvekter og slett ikke en bok man kan lese fra perm til perm uten å måtte legge den fra seg innimellom. Baksideteksten fremholder at dette er en bok som «vil være nyttig både for foreldre, besteforeldre og andre voksne som har ansvar for barn som opplever sorg, og dessuten lærere, førskolelærere og andre som i sitt yrke møter barn i sorg». Denne anmelder er noe i tvil om det ikke er et litt for stort prosjekt å formidle denne viktige kunnskapen om barn innenfor en og samme ramme både til sørgende foreldre/besteforeldre og til dem som skal ivareta grupper av barn og organisere sørgehøytideligheter. Selv om språket er enkelt, er stoffet tungt og til dels så detaljert at den siste delen blir mer til en fagbok for lærere og førskolelærere enn en hjelp til foreldre, og som leser oppfatter jeg at forfatteren henvender seg mer til fagpersoner enn til nære pårørende.
For leger og annet helsepersonell gir boken uvurderlig kunnskap på et forsømt område. Den har dessuten henvisninger til nyttige nettsteder og til anbefalt skjønnlitteratur for barn og ungdom.
