Halvorsen & Tysnes publiserte i Tidsskriftet en oversiktsartikkel om demens ved Parkinsons sykdom (1). Med referanse til en artikkel av Emre og medarbeidere (2) konkluderte de med at 15 % av pasientene hadde klinisk nytte av kolinesterasehemmeren rivastigmin. Den aktuelle studien var en 24 ukers randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert multisenterundersøkelse utført i 12 land og sponset av Novartis. For flere av de kliniske variablene var effektene moderate, men signifikante. Dag Årsland, som var medforfatter for studien til Emre og medarbeidere, kommenterte disse artiklene (1, 2) i en leder i samme nummer av Tidsskriftet, med den konklusjon at rivastigmin har «dokumentert effekt på flere av symptomene ved demens ved Parkinsons sykdom» (3).
Så langt er alt vel og bra. Men bivirkningsfrekvensen i rivastigminstudien var etter vår mening meget stor: Mens 7,8 % i placebogruppen gikk ut av studien på grunn av bivirkninger, var den tilsvarende andelen i rivastigmingruppen 17,9 % (2). Henholdsvis 82,1 % og 72,7 % fullførte behandlingen. De vanligste bivirkningene var kvalme (29,0 % mot 11,2 %; p < 0,001), oppkast (16,6 % mot 1,7 %; p < 0,001) og tremor (10,2 % mot 3,9 %; p = 0,01). Alvorlige bivirkninger var ifølge forfatterne 13,0 % og 14,5 % (p = 0,69). I et leserinnlegg etter publisering av artikkelen ble det hevdet at antall pasienter som må behandles (number needed to treat, NNT) for å oppnå effekt var 19, mens antallet som må behandles for at bivirkninger skal oppstå (number needed to harm, NNH), var seks, sju og 16 for henholdsvis kvalme, oppkast og tremor (4). For hver 19. pasient behandlet med rivastigmin vil bare én bedres, mens fire vil få bivirkninger. Forfatterne mente derfor at liten effekt, signifikante bivirkninger og oversett studieskjevhet ikke ga støtte til bruk av rivastigmin mot demens ved Parkinsons sykdom (4). Disse innvendingene er blitt imøtegått av Emre og medarbeidere (5). Rivastigmin ved Parkinsons sykdom ble nylig omtalt i Prescrire International med overskriften «Rivastigmine: new indication. Dementia and Parkinsons´s disease: no thank you!» (6).
Når produsenten av rivastigmin (Novartis) i en reklameplakat hevder, med referanse til Emre og medarbeideres artikkel, at det er ingen forskjeller mellom Exelon og placebo hva angår alvorlige bivirkninger, er dette å ta for sterkt i. Demente pasienter med Parkinsons sykdom har redusert livskvalitet, som ikke bedres av kvalme, oppkast og tremor.
