Redusert fostervekst i første trimester bidrar til lav fødselsvekt og for tidlig fødsel.
Placentafunksjonen tidlig i svangerskapet har sammenheng med risiko for lav fødselsvekt. Dessuten er størrelsen på fosteret i første trimester forbundet med fødselsvekten, men dette har delvis vært forklart med forsinket ovulasjon. Nå har amerikanske og britiske forskere undersøkt sammenhengen mellom fostervekst i første trimester og blant annet fødselsvekt for barn født etter assistert befruktning, som innebærer kjent dato for fertilisering (1).
Data for 976 kvinner fra en tidligere prospektiv studie av 38 000 graviditeter, som hadde fått barn etter assistert befrukting, ble analysert. Resultatene viste en sterk assosiasjon mellom fosterets vekst i første trimester og fødselsvekt. Dessuten var risiko for å være liten i forhold til svangerskapsalderen inverst relatert til vekst i første trimester.
– Dette er nyttig kunnskap, for vi har alltid forholdt oss til at fostre vokser like raskt inntil 20. svangerskapsuke, sier stipendiat Nanna Voldner ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet. Fosterets størrelse er dermed bestemmende for ultralydterminen, men denne studien bekrefter at dette ikke alltid stemmer. Dette gir økt forståelse for betydningen av intrauterine vekstforhold allerede tidlig i svangerskapet, og nødvendigheten av å følge disse svangerskapene tettere med henblikk på vekst.
– Det at kvinner som føder små barn, har økt risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet, styrker antakelsen om at det er pre- og perikonseptuelle forhold som ligger til grunn for lav fostervekst.Det er derfor nyttig å kjenne til de metabolske forhold hos kvinnene før de blir gravide. Å legge om livsstilen etter at man er blitt gravid, kan være for sent, sier Voldner.
