de Figueiredo, I.
Henrik Ibsen. Masken
677 s, ill. Oslo: Aschehoug, 2007. Pris NOK 399
ISBN 978-82-03-23384-5
Med denne utgivelsen er tobindsbiografien om Henrik Ibsen fullført. Historikeren Ivo de Figureiredo har arbeidet i fire år med den. Han har høstet positive anmeldelser. Det er det grunn til.
På vaskeseddelen står et utdrag av Dag Solstads anmeldelse av første bind, som kom til 100-årsmarkeringen for Ibsens død i 2006. Han hevder at Figueiredo har lyktes med å revidere vårt Ibsen-bilde. «Han slår det ikke i stykker, han retter på det.» Noe annet er vel ikke å vente. Ibsens liv og verk er så grundig studert og analysert at det skal godt gjøres å komme med noe grunnleggende nytt. Et eksempel finnes i notene, der forfatteren gjør rede for at Emilie Bardach, en av Ibsens «prinsesser», etter alt å dømme var 27 år og ikke 18 år, som man tradisjonelt har trodd, da Ibsen møtte henne i 1889 (s. 615). Notene utgjør for øvrig ikke mindre enn 110 sider. I tillegg følger en kronologisk oversikt over liv og verk 1868 – 1906, litteraturliste, bildeliste og personregister.
Det er mange ganger befriende å lese Figueiredos edruelige omgang med kildene. Et spørsmål innen ibsenologien har vært hva som var dikterens siste ord. Figueiredo gjengir den tradisjonelle historien om «Tvertimot!». Andre har ment at hans siste ord var «Nei!», mens svigerdatteren Bergliot husker at han vendte seg mot Suzannah og sa: «Min søte, søte frue, hvor du har vært gild og god mot mig.» Figueiredo punkterer all videre diskusjon om temaet på følgende måte: «Et ord for hvert øre.»
Med denne boken skulle behovet for Ibsen-biografier være mettet for lang tid. Men det kommer nok nye, om ikke annet så til 200-årsjubileet for Ibsens fødsel – om 21 år.
