Bjartveit, K.
Hvit pest, svart tjære
Felttog mot farlige folkesykdommer på 1900-tallet. 232 s, tab, ill. Oslo: Michael, 2007. Pris NOK 200
ISBN 978-82-92871-01-0
Det er så lett å glemme. For 100 år siden var tuberkulosen vår farligste folkesykdom og krevde flere menneskeliv i forhold til folketallet enn kreftsykdommene gjør i dag. Sykdommen var hos oss nesten utryddet tidlig i 1970-årene – men det er langt fra slik ellers i verden. Mer enn 200 millioner mennesker er bærere, årlig smittes sju millioner – og tre millioner av dem dør.
Da tuberkulosen var på retur, dukket det opp en annen og nesten like farlig folkesykdom – tobakksrøykingen, som krever 6 000 – 7 000 menneskeliv i Norge hvert år. Mens kampen mot tuberkulosen bare hadde én hovedmotstander, nemlig tuberkelbasillene, kjemper man her mot både sykdommene og en ressurssterk og intelligent motstander: tobakksindustrien. Det står fortsatt igjen en langvarig kamp.
Kjell Bjartveit (f. 1927) var i mange år en av våre fremtredende fagfolk innen tuberkulosekontroll og leder av Statens skjermbildeundersøkelser. Hvit pest, svart tjære kommer på et riktig tidspunkt, den er høyaktuell og vil bli en vekker for mange. Bjartveit har skrevet ned sine erfaringer og opplevelser fra kampen mot tuberkulosen og mot tobakksskadene slik han erfarte det gjennom et livslangt arbeid. Undertittelen Felttog mot farlige folkesykdommerpå 1900-tallet er treffende. For Bjartveit har virkelig ført et felttog – han har vært sterk, kompromissløs og faglig dyktig.
Bjartveit beskriver hva han opplevde og hvordan ting skjedde og gir nærbilder av en rekke av våre fremste fagfolk innen feltet. Han forteller hvordan han kom inn i offentlig helsearbeid og ble nøkkelperson innen Statens skjermbildefotografering og kampen mot tuberkulosen. Vi får vite hvordan kampen mot tuberkulosen ble organisert fra 1890-årene, det er beretninger om innsatsen til legene Klaus Hanssen (1844 – 1914) og Michael Holmboe (1852 – 1918) og om arbeidet innen frivillige organisasjoner. Han forteller også om innføringen av BCG-vaksinen og gir interessante nærbilder av Olaf Scheel (1875 – 1942) og Johannes Heimbeck (1892 – 1976), som oppnådde verdensberømmelse for utprøvning av denne vaksinen. Etter at tuberkulosen var bekjempet, gikk det offentlige over til forebyggende arbeid mot hjerte- og karsykdommer, og Bjartveit skildrer hvordan store norske epidemiologiske undersøkelser ble bygd opp.
Den andre hoveddelen er viet arbeidet for å bekjempe røykingen. Det er til atskillig ettertanke når han forteller om hvordan både tobakksindustrien, deler av pressen, en helsedirektør og en professor i medisin prøvde å bremse arbeidet og ufarliggjøre tobakken.
Da Bjartveit gikk av med pensjon, ble han styreleder for Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjorde en betydelig innsats både nasjonalt og internasjonalt innen frivillig forebyggende helsearbeid.
Siste kapittel er mer personlige betraktninger og fortellinger om hans eget privatliv. Med sin uredde og kompromissløse holdning har Bjartveits arbeid fått ringvirkninger, og det han sto for, har hatt stor medisinsk og politisk gjennomslagskraft.
Når historien til det norske helsevesen i forrige århundre skal skrives, vil kampen mot folkesykdommene stå sentralt. Da er det viktig å ha innsidekunnskap om hvordan dette skjedde, hvilke problemer de hadde å stelle med og hvilke personer som var involvert. Ikke minst har det stor verdi å vite hvordan pionerene tenkte og handlet mens de sto midt i kampen.
Boken er fint utstyrt, har rikelig med bildedokumentasjon og også annet dokumentarisk materiale. Den vil være høyst leseverdig og verdifull for både helsepersonell og andre som er interessert i å vite hvordan kampen mot folkesykdommene har artet seg gjennom godt over et halvt århundre.
