Damhaug, T.
Se meg, Medusa
358 s. Oslo: Cappelen, 2007. Pris NOK 349
ISBN 978-82-02-27664-5
Torkil Damhaug (f. 1958) er psykiater og forfatter. Han har tidligere utgitt tre romaner – Flykt, måne (1996), Syk rose (1999) og Overlord (2006). Damhaug er et ukjent bekjentskap for meg, men et raskt søk på Google viser at forfatterskapet har vært godt mottatt. I år har han begått sin fjerde roman – Se meg, Medusa.
Hovedpersonen er Axel Glenne, en dyktig allmennlege på 43 år med velfungerende praksis, tre barn og villa på Nesodden. En solskinnshistorie – det eneste som hefter ved ham er en nærmest patologisk pliktfølelse motivert i traumatiske hendelser da tvillingbroren Brede ble forvist fra familien. Det er denne familiehistorien som er rammefortellingen – en ramme som skaper en forutanelse om uhyggelige hendelser.
Dette innfris. Det er noe skremmende ved den unge, perfekte legestudinen han innleder et forhold til. Og Brede blir observert både av ham selv og av pasienter. Etter hvert begynner mennesker Axel har vært i kontakt med å forulykke. Solskinnshistorien blir en drivende thriller.
Det er vanskelig å sjangerplassere Se meg, Medusa. Den befinner seg definitivt i en thrillertradisjon, men språket og temaene som berøres, tilsier også at det er et ønske om å formidle noe mer enn bare underholdning. Imidlertid er det her man eventuelt møter svakheter ved romanen. Skildringen av en middelaldrende, vellykket mann som sliter med å verdsette det etablerte livet utenfor fagets utfordringer blir nærmest programmatisk. Og det virker noe underlig at en 43 år gammel praksisveileder ikke har etiske refleksjoner rundt sitt forhold til en 27 år gammel student.
Men Se meg, Medusa er som thriller svært vellykket. Det er god fremgang i historien, som blir fortalt på en overbevisende måte, og løsningen er like spennende som den er fantasisfull. Damhaug bør stå på ønskelisten til flere av Tidsskriftets lesere!
