Sammenliknet med 54 andre yrkesgrupper er selvmordsraten høyest hos legene. Det viser en studie fra Danmark.
Studien omfattet 3 200 selvmord i perioden 1991 – 97 for aldersgruppen 25 – 60 år (1). For hvert menneske som døde i selvmord ble det valgt ut 20 parede kontrollpersoner. Data om dødsårsak, yrke, innleggelse i psykiatrisk avdeling, sivilstatus og sosioøkonomisk status ble innhentet fra danske rutineregistre.
Suicidraten varierte betydelig mellom ulike yrkesgrupper. Den var høyest hos leger (RR 2,7; 95 % KI 1,8 – 4,2) og lavest hos arkitekter og ingeniører (RR 0,4). Sammenlikningsgruppen var grunnskolelærere. Mesteparten av den økte raten i de ulike yrkesgruppene kunne forklares ved sosioøkonomiske karakteristika i disse yrkene. Unntaket var leger og sykepleiere. Mesteparten av den økte raten for disse to gruppene skyldtes hyppigere anvendelse av medikamentoverdoser. Generelt hadde yrket liten sammenheng med selvmordet hos mennesker med psykiske lidelser. Også her skilte imidlertid legene seg ut – de hadde økt risiko (RR 3,6). Nesten halvparten av dem som døde i suicid, hadde vært innlagt i psykiatrisk avdeling – mot bare 5 % av kontrollpersonene.
Resultatene samsvarer med norske funn. Forgiftning med medikamenter er vanligste selvmordsmåte for leger. Dette henger sikkert sammen med kunnskaper og tilgjengelighet. På den annen side har for eksempel militært personell lav suicidrate. De danske tallene viser også, som i Norge, at det hos politifolk ikke er økt suicidrate.
Vi har lite konkret kunnskap om hvorfor leger i årtier har ligget høyt på selvmordsstatistikken. Mye tyder imidlertid på at legers selvmordsrate nå er i ferd med å nærme seg raten i andre grupper. Det er svært viktig at leger klarer å søke hjelp når de får problemer.
