Ett år er gått siden Legeforeningen lanserte den nettbaserte tjenesten LEIF for systematisk, dokumenterbar etterutdanning av legespesialister.
Legeforeningen har i over ti år hatt ulike prosjekter for å kartlegge legers etterutdanning og finne frem til egnede metoder for å planlegge, dokumentere og evaluere denne. I 2004 ble det utviklet en prototype på et nettbasert system som ble testet ut på to spesialiteter i 2005. Basert på erfaringer fra disse prosjektene ble den nettbaserte tjenesten LEIF (Legers Etterutdanning I Fremtiden) lansert fra nyttår 2007.
– Å vedlikeholde og utvikle seg faglig er en livslang rett og plikt for alle leger, sier Christian Lycke Ellingsen, prosjektleder for LEIF. – Desto raskere kunnskapsutviklingen går, jo raskere blir legens kunnskaper foreldet og behovet for oppdatering større. Det er blitt et økende fokus på faglig oppdatering både nasjonalt og internasjonalt. I 2001 kom UEMS (Den europeiske unionen av medisinske spesialister) med Basel-deklarasjonen om CPD «continuing professional development», og året etter kom utredningen «Etterutdanning av legespesialister» fra Nasjonalt Råd for leger og legefordeling (1). Innholdet i disse utredningene er i store trekk sammenfallende: etterutdanning skal formaliseres og være dokumenterbar, men ikke ha form av resertifisering. Ansvaret for etterutdanningen ligger i første rekke hos legen selv, men også hos arbeidsgiver, legenes organisasjoner og myndighetene. Det er også et økende krav til å kunne dokumentere arbeid med kvalitetssikring. LEIF kan være en måte å gjøre dette på, sier han (2, 3).
Over 300 brukere
Per 1.12. 2007 hadde nærmere 300 registrert seg som brukere av LEIF. Tilbakemeldingene fra brukerne så langt er positive, og mange gir også uttrykk for at det er positivt at konseptet er basert på at legen skal ha en kollega som veileder.
Noe av det viktigste og mest spennende ved LEIF er nettopp konseptet med kollegaevaluering. Hver bruker velger en kollega i samme spesialitet som skal være en hjelp både til å planlegge etterutdanningen ved årets start og til å evaluere gjennomføringen av planen ved neste årsskifte. Denne kollegaen skal i større grad være en samtalepartner enn en «sensor». Dette er i tråd med anbefalinger fra både UEMS og Nasjonalt Råd (4).
– Den evaluerende kollega skal være en samtale- eller diskusjonspartner som i størst mulig grad skal stimulere til egenrefleksjon hos legen. Å måtte sette ord på og begrunne egne valg er viktig i bevisstgjøringen og en måte å løfte evalueringen opp fra det rent subjektive, sier Christian Lycke Ellingsen. – En evaluerende kollega bør også kunne stille nødvendige kritiske spørsmål slik at legen får identifisert områder der det trengs faglig forbedring. Legen får drøftet om planen for etterutdanning er hensiktsmessig og får også kommentarer på gjennomføringen. En lege som arbeider i samme spesialitet vil lettere kunne sette seg inn i den andres arbeidssituasjon, se behovene for etterutdanning og kjenne til de tilbudene som finnes og mulighetene for å benytte seg av dem. Samtidig vil ikke evalueringen bli for fjern, rigid og byråkratisk. LEIF skal være et hjelpemiddel for den enkelte til å få en bedre planlagt og dokumentert etterutdanning. Det skal ikke være en resertifisering, men fokus på refleksjon omkring egen praksis. Å ha en evaluerende kollega vil være mer hensiktsmessig i denne prosessen enn for eksempel å måtte sende inn papirer til en komité, understreker Lycke Ellingsen.
Lanseres for allmennmedisin
Fra sommeren 2008 lanseres en modul tilpasset spesialistutdanning og etterutdanning i allmennmedisin. Det har vært en lang vei å gå for å få disse modulene på plass. Allmennmedisin står i en særstilling blant spesialitetene, da det er den eneste tidsbegrensede spesialiteten der det er krav om obligatorisk etterutdanning for å fornye spesialistgodkjennelsen. Det har derfor vært helt nødvendig at modulen i LEIF er i overensstemmelse med disse reglene. Implementeringen av allmennmedisinmodulen er blitt noe forsinket, og den offisielle lanseringen vil først skje sommeren 2008.
