Engelsrud, G
Heggen, K
Humanistisk sykdomslære
Tanker om helse og velvære, sykdom og diagnose. 170 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. Pris NOK 299
ISBN 978- 82-15- 00865 - 3
Seksjon for helsefag ved Universitetet i Oslo har gjort humanistisk helsefaglig forskning til et satsingsområde. Denne utgivelsen er redigert av to professorer ved seksjonen og består av bidrag fra forskere med ulik grad av tilknytning til dette miljøet. Siktemålet er å presentere forskning som kan belyse sammenhenger mellom sykdom, helse og velvære. Forfatterne ønsker å få frem erfaringer hos dem som har vært syke og hvordan slike erfaringer kan forstås som subjektive samtidig som de formes i interaksjon med andre, ikke minst med helsepersonell. Og de ønsker å se slike erfaringer på bakgrunn av samfunnsmessige diskurser om sykdom og diagnoser.
Utgangspunktet er at sykeligheten i befolkningen ikke synes å minke, på tross av all vår velferd, den tar i stedet nye veier. Sykdomsbegrepet utvides, nye diagnoser oppstår. Ny helserettet atferd og nye dietter, treningsformer og terapiformer dukker opp.
I et kort introduksjonskapittel presenteres utgangspunkt og siktemål. Deretter følger åtte kapitler, hvorav redaktørene bidrar i seks. Først blir vi presentert for den sosiale og kulturelle konstruksjon av diagnoser. Den tøyelige grensen mellom normalitet og sykdom blir tydeliggjort i en spennende presentasjon av hvordan homofile har kjempet seg ut av psykiaternes diagnoselister mens spilleavhengige jobber seg inn. En studie av tilsykningens fenomenologi introduserer filosofene Sartres og Toombs’ modeller som hjelp for tanker om hvordan syke opplever sin egen sykdom tidlig – før og under legesøkning. Forskning om kvinner som har fått diagnosen fibromyalgi blir presentert i en sykehistorie som analyseres med samme modell. De fire neste kapitlene er også basert på egne prosjekter – pasienters erfaringer med rehabilitering av kneskader, moderne renselsespraksiser og hvordan de kan forstås, personlige erfaringer med å være et moderne aerobictrenende menneske, om de tvetydige signalene som ledsager profesjonell vektovervåking av overvektige. I dette fagmiljøet er det spesiell kompetanse på Merlau-Pontys kroppsfilosofi, noe som preger diskusjonene. Det hele avsluttes med et personlig essay om å være venn og medhjelper for en person med demens, der Løgstrups filosofi brukes som ramme for forståelse.
Her er med andre ord mye interessant stoff. Men jeg savner en tydeligere felles ramme for prosjektet. Hovedtittelen inngir forventning: Hvordan vil forfatterne presentere humanistisk medisin og hva vil de inkludere i en humanistisk sykdomslære? Hva særmerker denne sykdomslæren i kontrast til annen sykdomslære? Jeg synes ikke jeg får svar på dette, og en pekepinn om manglende svar får man i den ganske løse undertittelen. På mange måter er dette primært en presentasjon av den faglige aktiviteten rundt et aktivt forskningsmiljø, noe de har all ære av. Men tittelen antyder noe mer.
Et par detaljer: Som ikke-filosof reagerer jeg på en fenomenologisk bindestrekssjargong – bindestreker mellom ord skal gjøre beskrivelser nye. Jeg oppfatter dette bare som fremmedgjørende. Og redaktørene blir kort presentert, men jeg savner en presentasjon av de enkelte forfatterne.
Redaktørene sier lite eksplisitt om hvem som er målgruppen. Leger med spesiell interesse for aktuelle emner i humanistisk helsefaglig forskning vil finne interessant stoff.
