Fyrand, O.
Hudsykdommer
4. utg. 327 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2007. Pris NOK 345
ISBN 978-82-05-37500-0
Ole Fyrand ga i 1987 ut Hudsykdommer, som nå foreligger i fjerde reviderte utgave. Målgruppen er medisinstudenter, allmennpraktikere og andre som ønsker en enkel og systematisk innføring i hudfaget.
Innledningen er relativt lang og omfatter hovedtrekk i dermatologiens historie, med særlig vekt på utviklingen av fagfeltet i Norge, og det er et kapittel om problembasert læring som pedagogisk virkemiddel. Deretter følger en oversikt over den friske og den syke huden, etterfulgt av et eget kapittel om vanlige behandlingsprinsipper. Til slutt følger to store kapitler om henholdsvis vanlig og sjeldent forekommende hudsykdommer. Boken er velskrevet og lettlest, men inneholder ikke litteraturhenvisninger. Nøkkelkunnskap oppsummeres i egne rammer, noe som gjør den lett å finne frem i. Det er noen få fotoillustrasjoner av primære efflorescenser, men det er ingen foto i kapitlene som omtaler de enkelte hudsykdommer.
Kapitlet om den normale huden er svært summarisk når det gjelder immunologi og molekylærbiologi, men dette er heller ikke innenfor bokens kjerneområde. Det inneholder en kort oversikt over hudens celletyper og cellelag, men også mer filosofiske betraktninger om hudens betydning for mellommenneskelig kommunikasjon.
Seksjonen som omfatter undersøkelse av huden og prøvetaking er ikke helt oppdatert. Blant annet beskrives ikke moderne diagnostikk av genital chlamydia- og herpesvirusinfeksjon med amplifikasjonsteknikker, selv om disse nå er i allmen bruk.
I kapitlet om generelle behandlingsprinsipper vies det relativt stor plass til tradisjonell bade- og smørebehandling, mens nyere midler som calcineurinhemmere ikke nevnes. Det hevdes at tjærepreparater i økende grad brukes som alternativ til lokale steroider, noe som neppe gjenspeiler dagens dermatologiske praksis. Smalspektret UV-B-lys nevnes ikke, selv om dette nå er førstevalg ved behov for lysbehandling av psoriasis og aktuelt ved en rekke andre hudlidelser. I oversikten over fysikalske metoder savnes omtale av fotodynamisk terapi, som brukes i en viss utstrekning i behandling av tumorer i hud.
Kapitlene som omfatter de enkelte hudsykdommer er oversiktlige, med tilstandenes spesielle kjennetegn i egne rammer og inndeling i avsnitt om kliniske funn, årsak, behandling osv. Den faglige verdien er generelt bra, men behandlingskapitlene er ikke alltid helt oppdatert. Imidlertid virker inndelingen i vanlige og sjeldnere hudsykdommer arbitrær, noe som illustreres ved at lepra har fått plass i gruppen av førstnevnte, mens lichen planus, vitiligo og prurigo defineres som sjeldne.
Boken er, som forfatteren antyder, en systematisk og enkel innføring i dermatologi på norsk. Som lærebok for medisinstudenter er den ikke fullverdig, særlig fordi den ikke er godt nok illustrert med foto. I allmennpraksis vil den kunne være nyttig når det gjelder behandlingsråd og som en generell oversikt, men den bør i så fall suppleres med et atlas over hudsykdommer.
