Old Drupal 7 Site

B. Hofmann svarer:

Bjørn Hofmann Om forfatteren
Artikkel

Handel med organer er etisk problematisk, og plassmangel gjør at jeg bare kort omtaler dette i min artikkel (1). Arnt Jakobsen gir en god oversikt over omfanget av kjøp av organer fra fremmed giver i utlandet og bekrefter at skandinaviske pasienter er transplantert utenfor Skandinavia. Han gir også en oversikt over det viktige arbeidet som gjøres for å hindre og begrense kjøp og salg av organer.

Det faller Jakobsen tungt for brystet at jeg skriver at organhandel også kan representere moralske utfordringer for norsk helsepersonell. Jakobsen viser til sin erfaring og ekspertise og mener at jeg med dette undervurderer den etiske standarden til helsepersonell innen transplantasjonsmedisin. Innlegget sier mer om Jakobsens høye vurdering av kollegers etiske standard enn om min undervurdering av den. Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om Jakobsen eller kollegers etiske standard. Mitt poeng er langt mer forsiktig å forberede oss på aktuelle problemstillinger. Vi vet at norske pasienter har ønsket å skaffe seg nyrer eller andre organer i utlandet. Hvordan veileder man dem i slike tilfeller uten å miste tillit – dersom de for eksempel søker dårlige behandlingstilbud? Pasienter kan forlange å få journalopplysninger for transplantasjon i utlandet. Kan ikke noen komme til å føle at de dermed bidrar til å legge forholdene til rette? Hva med posttransplantasjonsbehandling av dem som får dårlig oppfølging i utlandet? Er det mulig ikke å bli involvert? Hvor langt går man i å verifisere relasjonene mellom donor og resipient dersom en pasient har en «nær fetter» i India eller Iran som kan komme til Norge for transplantasjon? Kan man, uten å krenke folks rett til privatliv, sikre at det dreier seg om en reell relasjon?

Vi bør ikke la vår selvgodhet gjøre oss blinde for argumenter for organhandel (2) og la vår umiddelbare avsky overskygge en mer rasjonell drøfting av problemstillingene (3, 4). Det er grunn til å bli imponert av transplantasjonsarbeidet i Norge, av den etiske refleksjon i fagmiljøene og av deres evne til å finne praktiske løsninger på vanskelige moralske problemstillinger. Det er mindre imponerende at man avviser moralske utfordringer med henvisning til selvutnevnt høy etisk standard.

Anbefalte artikler