Det er gledelig å se at Dybing & Grimsrud henviser til at retningslinjer for mer transparente prosesser er underveis. Det er viktig å få på plass slike prosesser også innen toksikologifeltet. Men i OECD-retningslinjene og REACH har man lagt mer vekt på hvordan toksikologiske studier skal gjennomføres enn på hvordan man skal sammenfatte resultatene fra slike studier for å konkludere om helserisiko. Det er behov for retningslinjer for begge prosesser, men de er ikke sammenfallende. Til tross for disse retningslinjene er det et problem at det er stor variasjon i hvordan observasjonsstudier er gjennomført og rapportert. Vi har hatt internasjonale standarder for rapportering av kliniske studier i mange år, nå har vi også fått standarder som skal gi bedre rapportering av observasjonsstudier (1).
Det er en stor misforståelse å tro at hensikten med kunnskapsbaserte prosesser er å bidra til «maksimal eksklusjon» av studier. Hensikten med kunnskapsbaserte prosesser er å velge ut studier ut fra forhåndsbestemte kriterier som skal skille de gode fra de dårlige. Følgene av denne prosessen kan ofte være at mange studier ikke holder de kvalitetsmål som er bestemt, enten fordi de er dårlig gjennomført eller fordi de er dårlig rapportert. Hvilke kriterier man velger for å selektere studier fra det samlede kunnskapsgrunnlag, får dermed direkte innvirkning på de konklusjoner som trekkes. Hensikten er å sikre at konklusjoner om helserisiko er basert på studier med minst mulig usikkerhet om hvorvidt resultatene skyldes eksponering eller andre feilkilder – hensikten er ikke maksimal eksklusjon av studier.
Vi er helt enig med Dybing & Grimsrud i at intuisjon, improvisasjon og klokskap er nødvendig for å etablere ny viten, og at dette skal drive kunnskapsfronten fremover. Men det er mange eksempler på hvor galt det kan gå når anbefalinger baseres på intuisjon, improvisasjon, eksperters klokskap og manglende eller ukritisk bruk av forskningsresultater (3). Det toksikologiske fagområdet har, som det medisinske fagområdet, behov for retningslinjer for god kunnskapshåndtering.
