Old Drupal 7 Site

Vaksinasjonsstrategien for kikhoste bør revurderes

Marius Trøseid, Martin Steinbakk Om forfatterne
Artikkel

I 1997 startet et større utbrudd av kikhoste i Norge, særlig blant ungdom og voksne (1). Økningen sammenfalt med innføring av serologisk diagnostikk, som er betydelig mer sensitivt enn dyrking. Mer oppmerksomhet rundt sykdommen har nok også bidratt til at flere tilfeller er diagnostisert og innrapportert, men det er liten tvil om at vi nå har et reelt utbrudd av kikhoste med klassiske svingninger og epidemitopper (2). I 2004 hadde Norge den høyeste forekomsten av kikhoste i Europa (1).

Norge har hatt en vaksinasjonsdekning på over 90 % (3). Vaksineeffekten mot kikhoste varer imidlertid kun i 6 – 10 år, og flest antall tilfeller forekommer nå i aldersgruppen 10 – 19 år (1). Norske helsemyndigheter har innført en boosterdose for norske sjuåringer fra 2006, delvis begrunnet i at barn angivelig skal være viktigst som smittespredere til uvaksinerte spedbarn (2). Det er holdepunkter for at denne antakelsen ikke stemmer. En fransk studie fant at aldersgjennomsnittet til smittekilden avhenger av vaksinasjonsdekningen (4). I Paris, med 91 % vaksinasjonsdekning, var gjennomsnittsalderen til smittekilden 23,3 år, mens den i Marseille, med 61 % vaksinasjonsdekning, var 7,4 år (4). I en tysk studie fra et område med svært lav vaksinasjonsdekning var barn smittekilden i flesteparten av tilfellene (4), mens foreldrene var den hyppigste smittekilden i nyere studier fra Storbritannia og USA (1, 5, 6).

Innføring av en boosterdose til norske sjuåringer er et viktig tiltak for å hindre smitte til uvaksinerte spedbarn, men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig. Med den gode vaksinasjonsdekningen i Norge er det grunn til å ta høyde for at også voksne, spesielt foreldre, kan være en viktig smittekilde. Faye-Lund og medarbeidere har nylig rapportert at mor og søsken var de hyppigste smittekilder til kikhoste blant 73 spedbarn ved Ullevål universitetssykehus (3).

I en del land har man innført en boosterdose til ungdom i vaksinasjonsprogrammet, og det diskuteres om også voksne bør revaksineres (1, 6). Også norske helsemyndigheter bør vurdere å innføre revaksinasjon blant ungdom og voksne (1). Norske helsemyndigheter bør vurdere å innføre revaksinasjon også blant ungdom og voksne.

Anbefalte artikler