Blant pasienter med brystsmerter og panikklidelse hadde kun 18 % fått farmakologisk behandling og ingen kognitiv terapi i løpet av ni år.
Christine Bringager fulgte opp 199 pasienter som var henvist til hjertemedisinsk poliklinikk for utredning av brystsmerter. Hun undersøkte forløp av panikklidelse blant disse og sammenhengen mellom panikklidelse og prognose.
Ved første undersøkelse hadde 16 % koronar hjertesykdom og 38 % panikklidelse. Etter ett år hadde 78 % fortsatt brystsmerter, og for 57 % vedvarte smertene etter ni år. Av pasientene med panikklidelse hadde 75 % fortsatt lidelsen etter ett år og 25 % etter ni år.
De med panikklidelse hadde ikke høyere mortalitet, men lidelsen var forbundet med angst og depresjon samt redusert livskvalitet etter ni år. De med vedvarende panikklidelse etter ni år hadde mest redusert livskvalitet, og 22 % av disse rapporterte å ha hatt selvmordstanker i løpet av uken før siste undersøkelse.
Resultatene viser at forløpet av panikklidelse varierer. Omtrent 1/3 blir kvitt lidelsen fullstendig, 25 % har kronisk panikklidelse, mens resten har noen mildere vedvarende symptomer.
– Denne studien viser at pasienter som henvises til hjertemedisinsk poliklinikk grunnet brystsmerter og som får diagnostisert panikklidelse, har dårlig prognose med hensyn til psykiatrisk sykelighet og livskvalitet. De bør derfor tilbys effektiv behandling, konkluderer Bringager.
Hun disputerte for Ph.D.-graden med avhandlingen A prospective follow-up study of chest patients – with emphasis on patients with panic disorder 20.11. 2007.
