Cytologisk diagnostikk kan vise seg fordelaktig sammenliknet med histologisk diagnostikk av ikke-melanom hudkreft. Det viser en norsk studie.
Cytologisk utstryk fra basalcellekarsinom farget med Papanicolaous fargemetode. Foto Anna M. Bofin
Cytologi er en veletablert diagnostisk metode innen kreftdiagnostikk, men har vært lite brukt ved utredning av hudforandringer. Forekomsten av premaligne forandringer som aktinisk keratose og ikke-melanom hudkreft som basalcellekarsinom øker både i Norge og på verdensbasis. Begge tilstandene oppstår ofte på soleksponert hud og opptrer gjerne på områder som ansikt, hode og hals der man ved diagnostiske og terapeutiske prosedyrer må ta kosmetiske hensyn. Cytologi er spesielt velegnet i slike tilfeller, fordi prøvetakingen påfører huden minimal skade. Metoden er ufarlig, rask og enkel å utføre.
Studien omfattet 231 cytologiske utstryk som ble fremskaffet ved hjelp av to ulike prøvetakingsmetoder, dvs. skrape- eller trykkteknikk (1). Utstrykene ble både farget med Papanicolaou- og May-Grünwald-Giemsa-fargemetode. Parallelle prøver ble tatt fra samme lesjon, og de cytologiske og histologiske preparatene ble undersøkt av en uavhengig patolog uten tilgang til kliniske opplysninger. Cytologisk og histologisk diagnose ble sammenliknet, og histologisk diagnose ble oppfattet som gullstandard i studien.
Ved skrapeteknikk fant vi samsvar mellom cytologisk og histologisk diagnose i 95 av 100 utstryk fra basalcellekarsinom og i 47 av 54 utstryk fra aktinisk keratose når resultatene fra begge fargemetodene ble slått sammen. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de to fargemetodene.
Trykkteknikken resulterte i mange utstryk med dårlig kvalitet og viste diagnostisk samsvar i kun halvparten av tilfellene. Resultatet fra undersøkelsen viser at cytologisk diagnose ved skrapeteknikk av basalcellekarsinom og aktinisk keratose har høy sensitivitet og spesifisitet og at metoden differensierer godt mellom de to formene for hudpatologi.
