Et innarbeidet begrep bør ikke beskyttes mot endringer kun fordi det er innarbeidet. Tvert imot bør det i vitenskapen være rom for å gjøre endringer for å få meningsinnholdet bedre frem.
Både «preimplantatorisk genetisk diagnostikk» og «preimplantasjonsdiagnostikk» er i samsvar med praksis i andre land, slik vi gjorde rede for i vårt innlegg (1). Etter vårt syn er debatten om de medisinske og etiske problemstillingene som er knyttet til metoden tjent med et bedre presisjonsnivå enn hva uttrykket «preimplantasjonsdiagnostikk» innebærer. Ordet «genetikk» (enten det er om arvestoffet eller om proteiner som sier noe om arveegenskapene) bør komme tydeligere frem. Det er mulig at «preimplantasjonsgenetisk diagnostikk» er lettere å lese enn «preimplantatorisk genetisk diagnostikk» og derfor bør foretrekkes.
Forkortelser kan vanskeliggjøre lesingen, hemme formidlingen av tekstens innhold og bidra til at lesere utenfor det aktuelle fagområdet mister interessen. I Tidsskriftet forsøker vi derfor å unngå unødvendig bruk av forkortelser. Svært få leser en artikkel fra begynnelse til slutt, og det er derfor ikke alltid tilstrekkelig å gi en innledende forklaring på hva forkortelsen betyr. Utstrakt bruk av forkortelser kan bidra til at debatter holdes innen fagmiljøene, mindre bruk til at folk utenfor fagmiljøene dras inn i debatten. Ofte vil enkle og lett forståelige omskrivninger fungere godt.
