Ved hvert årsskifte reguleres samtlige ytelser i Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). Nedenfor presenteres oversikten over ytelsene for 2008.
Som en del av statsbudsjettet for 2008, vil alderspensjonister på 67 år også kunne ha inntekt uten at det medfører avkorting av alderspensjonen fra folketrygden. Dette gjelder også for alderspensjonen fra Sykehjelps- og pensjonsordningen.
Pensjonsytelser
Pensjonsgrunnlaget for 2008 er regulert opp fra kr 507 000 i 2007 til kr 518 000 i 2008. Det gir følgende brutto pensjonsytelser (tabell I).
|
Tabell I
|
|
|
2007
|
2008
|
|
Brutto alderspensjon (66 % av pensjonsgrunnlaget)
|
334 620
|
341 880
|
|
Brutto uførepensjon (66 % av pensjonsgrunnlaget)
|
334 620
|
341 880
|
|
Ektefellepensjon – bruttoberegnet (for ektefeller født før 1/7 1950) (60 % av alderspensjonen)
|
200 772
|
205 128
|
|
Ektefellepensjon – nettoberegnet (født etter 1/7 1950) (9 % av pensjonsgrunnlaget)
|
45 630
|
46 620
|
|
Barnepensjon (10 % av pensjonsgrunnlaget)
|
50 700
|
51 800
|
Pensjonsytelsene alderspensjon, uførepensjon og bruttoberegnet ektefellepensjon samordnes med pensjoner fra folketrygden og tjenestepensjonsordninger, dvs. pensjoner opptjent i arbeidsforhold. Ytelsene ektefellepensjon for ektefeller født etter 1.7. 1950 og barnepensjon samordnes kun med pensjoner fra tjenestepensjonsordninger, og ikke med folketrygden.
Pensjoner fra folketrygden og tjenestepensjonsordninger reguleres i forbindelse med at grunnbeløpet i folketrygden reguleres 1. mai hvert år. SOP regulerer på sin side ytelsene ved hvert årsskifte. I 2007 ble grunnbeløpet regulert opp fra kr 62 892 til kr 66 812, dvs. med 6,23 %.
Reguleringen av pensjonsgrunnlaget innebærer at pensjonistens samlede alderspensjon sammenliknet med 1.1. 2007, har gått opp. For alderspensjonen har den økt fra kr 334 620 til kr 341 880, dvs. med kr 7 260. Som det fremgår av eksempelet i tabell II har imidlertid pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonsordninger i løpet av 2007 blitt regulert opp med et større beløp enn SOPs bruttopensjon. Effekten er at pensjonen fra Sykehjelps- og pensjonsordningen isolert sett går ned, og i mange tilfeller vil den også forsvinne helt. Det vil f.eks. være tilfellet dersom alderspensjonen fra SOP i 2007 utgjorde mindre enn kr 12 800 per år.
|
Tabell II
|
|
Pensjon fra
|
1.1. – 1.5. 2007
|
1.5. – 31.12. 2007
|
1.1. – 1.5. 2008
|
|
Folketrygden
|
250 000
|
265 582
|
265 582
|
|
Offentlig tjenestepensjonsordning
|
30 000
|
31 870
|
31 870
|
|
SOP
|
54 620
|
54 620
|
44 428
|
|
Sum
|
334 620
|
352 072
|
341 880
|
Årsaken til at nettopensjonen fra denne ordningen går ned, er at beregninger viser at det ikke er mulig å opprettholde dagens pensjonsnivå dersom ordningen skal beholde bærekraft for fremtiden. Det skyldes at ordningen tilføres svært liten frisk kapital, og at den derfor er avhengig av at den eksisterende kapitalen gir tilstrekkelig avkastning til å dekke alle fremtidige utbetalinger, både av pensjonsytelser og avbruddsytelser. SOPs kapital, som ved årsskiftet utgjorde ca. 4,28 milliarder kroner, fremstår som solid. Men avsetningene som er nødvendige for fremtidige pensjonsforpliktelser, gitt forutsetninger om avkastning, g-regulering, inflasjon etc., er altså så betydelige at reduksjon av nettopensjonen likevel viste seg nødvendig fra 2007 til 2008.
Avbruddsytelser
Maksimalbeløpene for Sykehjelps- og pensjonsordningens avbruddsytelser er regulert opp fra 1.1. 2008 som følge av endringen av grunnbeløpet i folketrygden og økningen av konsumprisindeksen.
Avbruddsytelsene omfatter sykehjelp, fødselsstønad, adopsjonsstønad og pleiepenger/opplæringspenger. Ytelsene inneholder inntektskompensasjon og utgiftskompensasjon til dekning av bortfalt næringsinntekt i forbindelse med fraværet. Både inntektskompensasjonen og utgiftskompensasjonen er i vedtektene bruttodefinerte ytelser. For inntektskompensasjonen ytes 50 % av brutto praksisinntekt (dvs. omsetning i kurativ virksomhet), maksimalt 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. kr 801 744, før fradrag for antatte ytelser fra folketrygden. Utgiftskompensasjonen utgjør 40 % av brutto praksisinntekt før fradrag for opprettholdte inntekter/reduserte utgifter, fra 1.1. 2008 opptil kr 677 500. Maksimalt oppnåelig stønad ved avbrudd i privat praksis utgjør følgelig i alt tilsvarende kr 1 479 244 per år, før det altså gjøres diverse fradrag.
Engangsstønad ved død
Som følge av endringen i grunnbeløpet i folketrygden i mai 2007 er engangsstønad ved død regulert opp med virkning fra 1.1. 2008. Ved full opptjeningstid utgjør ytelsen to ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. kr 133 624, dersom legen etterlater seg ektefelle eller barn med pensjonsrett i ordningen. For øvrig ytes halvt grunnbeløp, kr 33 406, til legens dødsbo.
For mer informasjon om Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger henvises til ordningens hjemmesider: www.sop.no
|
Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger
Ordningen ble opprettet 1.2. 1965 etter forhandlinger mellom Legeforeningen og det daværende Sosialdepartementet. Ordningens formål er å bidra til økonomisk sikring av medlemmene og deres familie i forbindelse med arbeidsuførhet, alderdom og død, samt ved fravær fra egen legepraksis i forbindelse med sykdom, fødsel og adopsjon. I tillegg kan det ytes støtte til kollektive sykdomsforebyggende tiltak for medlemmer og kollektive sosiale tiltak for medlemmer/ektefeller som er blitt pensjonister.
|
