Overføring fra institusjon til fosterhjem så tidlig som mulig er viktig for barnas kognitive utvikling.
Effekt av tidlig psykososial deprivasjon på hjernens utvikling er godt studert i dyremodeller, men for mennesker er effekten mindre kjent. Amerikanske forskere har nå undersøkt betydningen av fosterhjem for barn i Bucuresti som har vært på institusjon (1).
136 barn yngre enn 31 måneder som hadde vært på institusjon fra fødselen av, ble randomisert til to grupper; én der barna forble på institusjonen, én der barna ble overført til fosterhjem. En tredje gruppe på 72 barn bodde hos sin biologiske foreldre. Den kognitive funksjonen ble undersøkt opp til 54 måneders alder. Resultatet var dårligst hos barna som forble på institusjon. Størst forbedring av kognitiv funksjon, målt ved 42 og 54 måneders alder, ble observert hos barna som var blitt overført til fosterhjem.
– Selv om denne studien omhandler barn som i utgangspunktet er plassert i svært marginale omsorgsmiljøer, gir den kunnskap til mer allmenngyldige prinsipper innenfor utviklingspsykologi, sier psykologspesialist Teija Anke ved Sykehuset Buskerud. Små barns utvikling skjer i direkte samspill med omsorgsmiljøet, og tilknytningsforhold anses i den sammenhengen å være en av de mest robuste prediktorene. Derfor er intervensjoner rettet mot å bedre tilknytningsforhold sentrale.
– Studien illustrerer hjernens plastisitet – hvordan hjernens utvikling tydelig kan profittere på bedret psykososialt omsorgsmiljø. Samtidig gir studien grunn til ettertanke med hensyn til timing av intervensjoner. Slike funn står i strid med en praksis basert på en vente-og-se-holdning i arbeid med spedbarn og småbarn i risiko, sier Anke.
