Trening av traumeteam må tilpasses lokale forhold og er avhengig av ildsjeler. Det viser en norsk studie.
Ildsjeler representerer en forandringskraft som er lite påaktet. Foto Stiftelsen BEST
Bedre og systematisk traumebehandling (BEST) ble stiftet i 1997. Nesten alle landets sykehus med akuttfunksjon inngår nå i ordningen, som er en treningsmetode for egne traumeteam i mottakelsen (1).
Vi oppdaget at bare en del av sykehusene faktisk videreførte lokal trening, på tross av at alle startet trening med en intensjon om å fortsette selv, og på tross av at de fikk alle undervisningsmidler og treningskasuistikker mv. etter kurset. Vi undersøkte derfor hvilke lokale faktorer som bestemmer om sykehusene lykkes med videre trening i egen regi.
Ved å bruke en kvalitativ metode (grounded theory) og fokusgruppeintervju fant vi at sykehusene som lyktes hadde en eller flere ildsjeler, og at disse hadde støtte hos ledelsen. Der man hadde tverrfaglige grupper, var det størst sjanse for å lykkes, og gruppene benyttet en rekke formelle og uformelle snarveier i sykehusenes administrative system for å legge til rette for videre trening.
Kjennetegn for dem som oppnådde å etablere lokal trening, var evne til å tilpasse treningsmetodene til lokale forhold, og en utstrakt evne til å se hindringer og hvordan man skal overkomme dem. Slike ildsjeler representerer en forandringskraft som er lite påaktet, og er en verdifull ressurs for ledere som vet å utnytte dem.
