Feilaktig bokstavering av latinske ord kan føre til endret mening. En bokstav kan være nok.
Å tro at man skal kunne påvirke en ordbokredaktør er omtrent som å utgi seg for være religionsstifter i vår tid. Det er nærmest en umulighet, og man utsetter seg bare for hån og kritikk fra dem som vet bedre. Det får stå sin prøve.
Denne gang gjelder det ordet annulus som ikke sjelden ses likestilt med anulus, selv i lærebøkene. Det er jo to forskjellige ord! Mens det første er avledet av annus = år, betyr det andre «liten ring», som en diminutivform av anus. Et «lite år» blir jo meningsløst.
I Tidsskriftets ordliste er begge formene oppgitt, men på en slik måte at «annulus» skal representere den norske formen, mens «anulus» er den latinske (1) – noe jeg har vanskelig for å forstå logikken i. Norsk illustrert ordbok (2) skiller korrekt mellom «anus» og «annus», men likestiller pussig nok diminutivformene. Både i Gyldendals store norske ordbok (3) og i Store norske leksikon (4) er begge formene oppført som likestilte, mens det i Norsk medisinsk ordbok under oppslagsordet anulus står at «stavemåten kan også vera annulus» (5). Mon det.
Latinen bør i størst mulig utstrekning forbli latin. Ikke i noe latinsk leksikon er de to formene likestilt! Sammenblandingen kan ellers lett få et anstrøk av komikk, slik det visstnok skjedde i førsteutgaven av Robert Palters bok The annus mirabilis of Sir Isaac Newton (6) – da tittelen ved en inkurie ble skrevet med én «n».
