Jacobsen, K
Larsen, K.
Ve og velfærd
Læger, sundhed og samfund gennem 200 år. 536 s, ill. København: Lægeforeningens forlag, 2007. Pris DKK 399
ISBN 978-87-595-2851-8
Den Almindelige Danske Lægeforening ble stiftet 1. september 1857 og har altså fylt 150 år. Foreningen ga historikeren Kurt Jacobsen og journalisten Klaus Larsen i oppdrag å skrive «legestandens kollektive historie» gjennom disse årene. Det er blitt en murstein på 536 dobbeltspaltede sider. Den er delt i seks historiske perioder. De lange linjene trekkes opp, men det er også mer journalistiske innslag.
Første del beskriver «et spirende oppbrudd» og går fra ca. 1800 til tiden omkring og etter nederlaget i 1864 i krigen om Sønderjylland. Forfatterne skriver så levende at man blir revet med, selv om det handler om så tørre emner som legenes statistiske komité, som førte til opprettelsen av Statistisk Bureau.
Annen del går frem til første verdenskrig og beskriver gjennombruddet for moderne medisin. Den medisinske spesialiseringen begynte, det ble bygd nye sykehus og Niels Finsen åpnet Medicinsk Lysinstitut og fikk sin nobelpris. Det var imidlertid tuberkulosen som preget perioden på alle måter. Robert Koch oppdaget tuberkelbasillen og smitteveiene ble erkjent – og dødeligheten var fryktelig. Det førte til en nasjonal mobilisering på alle områder, slik som Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, som ble stiftet i 1901 (i 1910 i Norge).
Tredje del beskriver de 20 årene mellom de to verdenskrigene. Perioden fikk en fryktelig start med spanskesyken og deretter de økonomiske nødsårene. Likevel var det utvikling og fremgang, og «folkesamfundet» begynte å ta form (jf. det svenske «folkhemmet» og det norske slagordet «By og land, hand i hand»). Kanskje kan man sammenfatte perioden med ordene «kamp og fremgang» eller – mer poetisk – «fra nød til seier».
Fjerde del handler om okkupasjonen. Danske leger var aktive i motstandskampen og i innsatsen for å redde jødene – ca. 2 000 jøder ble sendt til Sverige via Bispebjerg Hospital. Legene fikk et samvittighetsproblem da det kom en strøm av tyske flyktninger til Danmark våren 1945. Legeforeningen mente at de måtte greie seg selv. Nesten 7 000 døde, de fleste barn.
Den femte delen beskriver «legevitenskapens og sykehusenes triumftog» etter krigen. I mange år så alt lovende ut, med ufattelige medisinske fremskritt, utbygging av sykehus og utbredt spesialisering. Men så kom problemene, for det var ikke penger til alt dette. Samtidig begynte det å vokse frem en skepsis mot helsetjenesten og medikaliseringen av livet, og alternativmedisinen blomstret opp.
Siste del heter Et nyt opbrud og starter omkring 1980. Perioden fikk en dramatisk innledning med aids og medisinske skandaler, bl.a. bløderskandalen. Det utviklet seg alvorlig strid mellom fag og politikk. På den gode siden kom pasientforsikringsloven, styrking av allmennpraksis og medisinsk etikk. Paradokset er et stadig voksende helsevesen for en stadig friskere befolkning.
Ve og velfærd er godt skrevet, så godt at jeg måtte lese hvert ord. Teksten er grundig dokumentert med noter og spennende illustrasjoner. Det er et personregister, men ikke noe sakregister. Utviklingen i Danmark og Norge har store likhetspunkter, og det er nyttig å se de lange linjene bak alle nåtidens stridsspørsmål. Derfor tror jeg mange leger vil ha både glede og nytte av denne boken. Ikke la dere skremme av størrelsen, for den er både usedvanlig god og utrolig billig!
