Birkeland, SA.
Taget af tyskerne
Danskere i 2. verdenskrig. 589 s, ill. København: Gyldendal, 2007. Pris NOK 299
ISBN 978-87-02-06048-5
For dansker som opplevde krigen, ble livet delt i «før og efter besættelsen.» Det fantes en verden utenfor det univers Klaus Rifbjerg (f. 1931) og Palle Kjærulff-Schmidt (f. 1931) skildret i filmklassikeren Der var engang en krig (1966). Også i Danmark var det motstand, medløpere og ofre. Med boken Taget af tyskerne har Sven Arvid Birkeland (f. 1939) ved Rehabiliterings- og Forskningscentret for Torturofre boret seg inn i en av de verste byllene i dansk historie, den tortur og vold som ble øvet mot de som ydet motstand. Det var ikke bare Gestapo som sto for dette, det var også danske borgere, hvis virksomhet i all sin gru tilsvarte den vi kjenner fra Henry Rinnans (1915 – 47) aktiviteter i Norge.
Her er det ikke gjort noe forsøk på en kronologisk fremstilling, verken av krigsårene i Danmark, motstandsbevegelsen eller medløperiet. Boken er summen av intervjuer med nær 300 mennesker, det er – med Birkelands egne ord – «torturen, ofrene og bødlerne» som er temaet. Og selv om intervjuene nødvendigvis er redigert, er teknikken lytterens. Det er samtalepartnernes stemmer vi hører, ikke bare de som var med, der og da, men også ektefeller, barn, barnebarn. Tortur og vold kom til å prege livet, ikke bare til den torturerte, men også til dem som kom etter. Det er de virkelige langtidseffekter vi hører om. De mange stemmene gir sammen bildet av det vi opplever som det mest umenneskelige av alt, men som både historien og dagsjournalistikken demonstrerer, samtidig er altfor menneskelig.
Dette er en rystende bok, en av de mest følelses- og tankevekkende bøker jeg har lest om tidsepoken. Men hvorfor denne fremstilling så lenge etterpå – bidrar den ikke bare til kunnskap om noe som det blir færre og færre som husker? Er dette bare en av de mange bøker som kommer i selvoppgjørets navn (1)? Nei, boken har – om man tør si det – et enda viktigere sikte. I København har man i flere år arbeidet med torturofre fra bl.a. Midtøsten. En av dem som har arbeidet klinisk med disse pasientene, er bokens forfatter Sven Arvid Birkeland. Hans bakgrunn er bemerkelsesverdig. I en mannsalder var han overlege ved Odense Universitetshospital med ansvar for nyretransplantasjoner. En faglig og vitenskapelig aktivitet i det helt store format, inntil han i 2002 skiftet arbeidsplass til Rehabiliterings- og Forskningscentret for Torturofre, dit han tok med seg sin store kliniske og forskningsmessige erfaring og den arbeidskapasitet som var forutsetningen for begge deler. I 2004 startet han på det forskningsprosjektet som nå har resultert i en av de vektigste bøker om den annen verdenskrig som jeg kan huske å ha lest. Vi er langt borte fra de politiske og strategiske overveielser og militære operasjoner, men uhyre tett på det som i siste instans betyr noe – den enkeltes liv.
