Er vaksiner for dyre?

Forfatteren gir en populærvitenskapelig fremstilling av samfunnsøkonomenes tenkemåte. Bokens format er litt mindre enn de fleste fagbøker og innbindingen myk. Derfor er den ganske hendig og kan lett medbringes for lesing på offentlige kommunikasjonsmidler, slik det antydes i tittelen. Likevel blir nok refleksjonsnivået høyere og utbyttet bedre dersom den leses i fred og ro hjemme i godstolen. Innføringskapitlet heter «Hvor rike er vi egentlig i Norge?» I hvert av de ni følgende kapitlene blir generelle økonomiske prinsipper belyst gjennom å besvare ett samfunnsaktuelt spørsmål. For oss helsearbeidere er det nok kapitlet om prisfastsetting for vaksiner, som er det mest relevante. Eksemplet med vaksiner brukes til å drøfte hvordan man globalt kan få en riktig fordeling av livsnødvendige produkter som har lave produksjonskostnader, men høye utviklingskostnader. Imidlertid har vi nok alle også nytte av å få belyst aktuelle problemstillinger som veiprising, konsekvenser av sekstimersdagen og hvilke faktorer som påvirker boligprisene. I kapitlet om sekstimersdagen diskuterer forfatteren i tillegg til de direkte økonomiske konsekvensene, hva som blir konsekvensen for ferdighetsyrker som kirurgi og forskning dersom hver yrkesutøver får mindre tid til å praktisere yrket.

Det viktigste poenget er at uansett hvor mye penger landet Norge har på bok, så er det antallet tilgjengelige arbeidstimer som avgjør hvilken velstand vi kan oppnå. De tilgjengelige timene må fordeles mellom fritid, produksjon av privat velstand og produksjon av offentlige tjenester og fellesgoder. Verken som samfunn eller privatpersoner kan vi få både i pose og sekk; å velge ett gode innebærer å nedprioritere andre.

Forfatteren har heldigvis ikke falt for fristelsen til å presentere formler og grafer for å underbygge det teoretiske stoffet, men bruker tekstbokser til å gi utfyllende eksempler. Hvert avsnitt avsluttes med en oppsummering av de viktigste apektene. Bakerst i boken presenteres 38 referanser under punktet «for videre lesning». Målgruppen ville nok være bedre tjent med å få færre referanser, men heller noen kommentarer om hvilke temaer de ulike referansene dekker. Siden sentrale emner som renter og arbeidsledighet er viet lite oppmerksomhet, fungerer boken bedre som innføring i samfunnsøkonomisk tenkemåte enn som en oversikt over faget samfunnsøkonomi.

Den anbefales for alle som er interessert i hvordan samfunnets begrensede ressurser skal anvendes og fordeles. I kapitlet «Er det bedre å eie enn å leie?» er det dessuten nyttige tips å hente med tanke på privatøkonomien.